Dag 1: Longyearbyen og Barentsburg
Vi starter vår oppdagelsesferd i Longyearbyen, Svalbards administrasjonssenter. Her finner vi et moderne samfunn beliggende i et storslått arktisk landskap. Longyearbyens historie er sterkt forbundet med kulldrift, og overalt er arven fra generasjoner av gruvearbeidere synlig. Svalbard Museum er vel verdt et besøk, og kan gi en forståelse av Arktis som gjør at du får større utbytte av reisen vår.

Barentsburg
Første stopp på reisen vår er den russiske bosetningen Barentsburg. Svalbard er riktignok underlagt norsk suverenitet, men Svalbard-traktaten av 1920 gir alle land som signerte traktaten, rett til å etablere aktivitet i øygruppen. Det russiske gruvesamfunnet har eksistert siden 1935, men det ble utvunnet kull her ved Grønfjorden lenge før den tid. Barentsburg er bygget rundt inngangen til kullgruven, og du vil finne en interessant samling av gjenstander her.

Dag 2: Kongsfjorden og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark

Kongsfjorden
Kongsfjorden (eller Kings Bay som den kalles på engelsk) er den største fjorden på nordvestkysten av Spitsbergen. Vi besøker den store nordlige fjordarmen, Krossfjorden. Landskapet som omgir den, spenner fra vidåpne tundrasletter og høye snødekte fjelltopper til imponerende isbreer som strekker seg ned mot sjøen. Et kjennemerke ved inngangen til Kongsfjorden er Kapp Mitra, der det er et fjell formet som en biskoplue. Innerst i fjorden ligger Kongsbreen med sine tre karakteristiske nunataker: Nora, Dana og Svea, oppkalt etter de tre skandinaviske landene. En nunatak er et fjell som stikker opp igjennom breen.

Ny-Ålesund
Ny-Ålesund ligger på 78º55’N, og har en av verdens nordligste helårsbosetninger. Tidligere var det kullgruvene som livnærte lokalsamfunnet – i dag er Ny-Ålesund senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning. Ny-Ålesund har vært utgangspunktet for mange av de viktigste ekspedisjonene mot Nordpolen. Navn som Amundsen, Ellsworth og Nobile er sterkt knyttet til stedet, og fortsatt kan vi se masten der luftskiper «Norge» ble fortøyd før hun krysset Nordpolen. En rekke land sender jevnlig forskerteam hit, og spesielt om sommeren er aktiviteten høy.

Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark
Av og til kalles denne delen av Svalbard simpelthen for det nordvestre hjørnet. Utover området er det strødd øyer, fjorder og strender som har sett oppdagelsesreisende komme og gå. Da Willem Barentsz oppdaget Svalbard i 1596, var det her han først så land. Han kalte dette nye landet for Spitsbergen, som henviser til de bratte og spisse fjellene.

Magdalenefjorden
Magdalenefjorden er en av fjordene som vi satser på å besøke på Svalbard. Et viktig kulturminne her er hvalfangststasjonen fra 1500-tallet. Flere av hvalfangerne hviler på den vesle kirkegården ved stasjonen.

Dag 3: Moffen, Svalbard – og til sjøs
På 80. breddegrad ved utløpet av Wijdefjorden ligger Moffen. For hvalross og fugler er dette tydeligvis et yndet naturreservat – det er flere store kolonier med hvalross her og viktige hekkeplasser for fugler. Moffen er formet som en atoll, og innsjøen i midten var perfekt når de tidlige hvalfangerne måtte søke ly i dårlig vær.

Fra Moffen setter vi kurs mot Nordøst-Grønlands øde og vakre kyst.

Dag 4–10: Nordøst-Grønland nasjonalpark
Den åpne havstrekningen mellom Spitsbergen og Nordøst-Grønland heter Framstredet. Fridtjof Nansen oppkalte det etter sitt fartøy da de nådde åpent hav her i 1896, etter å ha vært frosset fast i drivisen på Nordishavet helt siden 1893.

Framstredet spiller en viktig rolle i det globale klimasystemet. Du vil nok legge merke til at vi forlater den varme Golfstrømmen og seiler inn i de adskillig kaldere havstrømmene som preger kystfarvannene øst for Grønland. Her er det mer is – og det betyr at dette er isbjørnens rike.

Såfremt isforholdene tillater, når vi Grønlands-kysten ved omtrent samme breddegrad som Longyearbyen. Et av stedene vi satser på å besøke er den svært isolerte vær- og forskningsstasjonen Danmarkshavn. Herfra følger vi kysten og utforsker verdens største nasjonalpark.

Med sine 18 000 km lange kyststrekning og 972 000 kvadratkilometer er Nordøst-Grønland nasjonalpark mer enn tre (3!) ganger størrelsen av Storbritannia og halvannen gang så stor som Frankrike. Fjordsystemene her er det mest omfangsrike på jorden, omkranset av de praktfulle fjellene Stauning Alps, der noen av toppene er mer enn 3000 meter høye. Store isfjell driver langsomt langs kysten. I dalførene ser vi kanskje noen brune prikker – det er moskusokser som leter etter beite. Blant de andre dyrene vi kan møte her, er den hvite polarharen, fjellreven og den sjeldne arktiske ulven. I tillegg er det et spennende fugleliv. Blant artene er den hvite jaktfalken, som har tilpasset seg grønlandske forhold, rype, snøugle og en rekke sjøfugler.

MS «Fram» seiler innover Kejser Franz Josef Fjord eller Alpefjord. Denne labyrinten av snødekte fjelltopper byr på uforglemmelige naturopplevelser. Om mulig er landskapet enda mer dramatisk enn våre vestlandske fjorder.

De fleste av våre utflukter i Arktis gjennomføres ved hjelp av Polarcirkel-båtene. Kan hende vi støter på Sirius-patruljen; den danske marinen bruker hundespann som transport når den holder tilsyn i nasjonalparken. Vi besøker kanskje også Myggbukta. Her hadde Helge Ingstad, sysselmannen for Nordøst-Grønland, sin base da en gruppering av nordmenn prøvde å hevde at Norge hadde suverenitet over området.

Man gjør seg mange refleksjoner på en reise til de mest isolerte steder på jorden. Ekspedisjonsskipet MS «Fram» er spesialbygget for krevende antarktiske forhold. Vårt erfarne ekspedisjonsteam leder en rekke varierte utflukter og holder foredrag som gir økt innsikt om stedene vi besøker.

Kanskje vi også er heldig og får se nordlysets dansende flammer på himmelen. Nordlyset her er spesielt intenst i månedene august–september.

Dag 11: Ittoqqortoormiit (Scoresbysund), Grønland
Ittoqqortoormiit eller Scoresbysund som stedet kalles på dansk, er den mest isolerte byen på Grønland og vårt siste havneanløp i Nordøst-Grønland. Fangstfolkene som bor her, er de eneste som har lov til å jakte i Nordøst-Grønland nasjonalpark. Utenfor husene ser man gjerne parkerte hundesleder og dyreskinn som henger til tørk.

Dag 12: Ísafjörður (Isfjorden), Island
Med ca. 4100 innbyggere er Ísafjör∂ur det største tettstedet i den islandske regionen Vestfir∂ir (Vestfjordene). Området rundt denne sjarmerende fiskerlandsbyen på nordsiden av halvøya Snæfellsnes betegnes gjerne som «Island i et nøtteskall» på grunn av enorme landskapsvariasjoner. Her finner vi isbreer og et yrende dyre- og fugleliv, dramatiske lavaformasjoner – og tegn på nyere vulkansk aktivitet. Sommeren er kort, men fargesprakende, med en flott flora mellom det urolige havet og den nærmest uberørte isbreen Snæfellsjökull.

Dag 13: Grundarfjörður, Island
Den lille byen Grundarfjör∂ur (900 innbyggere) er et tettsted i den islandske regionen Vestfir∂ir (Vestfjordene). Hovednæringen til den lille byen er fiskeri og ca. halvparten av de yrkesaktive jobber i denne næringen. Grundarfjörður er kanskje trolig det eneste sted i verden der bygningsloven tar hensyn til alver og andre skapninger som er skjult for de fleste av oss. Tettstedet og dets omgivelser er usedvanlig vakkert, og velholdte Grundarfjörður har mottatt flere priser.

Dag 14: Reykjavik, Island
Reykjavik er verdens nordligste hovedstad, og her bor det over 170 000 mennesker. I umiddelbar nærhet av byen finner vi isbreer, fosser, geysirer og fjell. Reykjavik er også viden kjent for sitt gode tilbud av restauranter, museer og butikker.