Tromsø – porten til Arktis
Tromsø – porten til Ishavet

Ved ankomst i Tromsø har vi gleden av å invitere alle våre reisende til Polarmiljøsenteret, der som omfatter Senter for is, klima og økosystemer (“ICE” på engelsk) og Norsk Polarinstitutt. Hurtigruten og forskere ønsker deg velkommen med en informativ presentasjon og forfriskninger. Etterpå kjører vi til MS Fram, der passasjerene sjekker inn. Middag serveres om bord.

Tromsø – vitenskapelig program, avreise

Etter frokost om bord i MS Fram har du mulighet til å vandre langs havnen. Eller kanskje det frister med et nytt besøk til Polarmiljøsenteret? Vi ordner transport. På senteret vil våre ekspedisjonsledere og klimaforskere som vi samarbeider med, gi en fyldigere presentasjon om klimaforskningen som utføres på Svalbard, i Norge og andre steder i verden.

Også Polaria besøksenter, som ligger rett ved siden av Polarmiljøsenteret, vil være åpen. Her kan du se det historiske MS Polstjerna, et fartøy som ble er blitt brukt både til seljakt og til den første klimaforskning i Polarhavet. Lunsj er inkludert. Kl 14.30 kjører tilbake til MS Fram, med avreise fra Tromsø kl 16.00. Vi seiler nordover langs de storslåtte Lyngsalpan.

Honningsvåg – Nordkapp og Gjesværstappan

Honningsvåg er et av verdens nordligste tettsteder; blant de få som ligger lenger mot nord er Qaanaaq og Upernavik på Grønland, og Barrow i Alaska.

Fra Honningsvåg går vår utfart til Nordkapp-platået. I 1864 ble Francesco Negri den første til å klatre opp den berømte klippveggen – og siden da har Nordkapp vært symbolet på Ultima Thule, verdens ende mot nord. Når vi vender tilbake til MS Fram, venter en rikholdig lunsjbuffet om bord. Kapteinen vender kursen mot Gjesværstappan, et av Norges største og viktigste fuglefjell. Her har Norsk Polarinstitutt lenge forsket på sjøfugler og hva deres adferd og bestand kan fortelle oss om det arktiske klima. Vi får høre en interessant presentasjon om fuglelivet her, mens vi skuer mot lundefugl, havsuler, havhest, krykkje, lomvi og alker. (Husk å ta med kikkert på reisen!)

Ekskursjonen til Nordkapp er inkludert.

Bjørnøya

Denne isolerte øya anses som en del av øygruppen Svalbard. Bjørnøya sies å ha den største konsentrasjonen av sjøfugler på den nordlige halvkulen. Klippene på sørtuppen av øya er et viktig hekkeområde for mange arter, og den nordligste utbredelse for flere alkefugler. Dette er det nordligste stedet man finner flere av alkeartene.

Farvannet rundt Bjørnøya er viktige jaktområder for et enormt antall sjøfugl; her, der Golfstrømmen møter Polhavet (Ishavet), med betydelige forskjeller i temperatur og saltinnhold, er det rik tilgang på næring. For artene som befinner seg høyt i næringskjeden, medfører dette dessverre også høy konsentrasjon av forurensende stoffer.

Ved Bjørnøya kan du nyte det storslåtte mangfoldet av fugleliv midt i hekketiden. Sammen med innsiktsfulle foredrag bidrar dette til at du får en god forståelse for hvordan økosystemet påvirkes av klimaendringer og andre miljøforstyrrelser. Dersom værforholdene tillater, kan du være med i RIB-båt for å se fuglefjellet på nært hold. Det er ikke tillat med ilandstigning.

Hornsund, Spitsbergen

Hornsund er den sørligste fjorden på Spitsbergen, den største øya i Svalbard. Blant forskere er navnet Hornsund verdenskjent; det har lenge pågått forskning her, og blant annet det Polske Vitenskapsakademiet har en feltstasjon her.

Det er vår når vi kommer, og isfjell flyter i fjorden; holder du utkikk, er det gode sjanser for at du får se «kongen av Arktis»: isbjørnen. Den bruker isfjellene som utgangspunkt for sin jakt. Vi tilbringer hele dagen i dette vakre fjordområdet, der isbreene kalver og fuglefjellene summer av liv. Her pågår mange forskningsprosjekter; et av dem utforsker hvilke krepsdyr som inngår i alkenes diett, og hvor lange avstander de må fly til matfatene.

Bellsund, Spitsbergen

Den neste fjorden mot nord heter Bellsund, med de to kjente fjordarmene Van Mijenfjorden og Van Keulenfjorden.

Siden 1950-årene har klimaforskere målt Finsterwaldbreen som tømmer seg i Van Keulenfjorden. Et foredrag belyser hvordan og hvorfor isbreene vokser eller krymper. Det blir også tid til en ekskursjon på land, der vi blant annet får se nærmere på fjellagene i et høyst interessant geologisk felt som dateres tilbake til permperioden (250–300 millioner år siden).

Ny Ålesund, Spitsbergen

Ny Ålesund ligger ved 78º 55’ N. Dette er et av de nordligste stedene i verden som har bosetning året rundt. Bosetningen kom på grunn av kullgruven, men gruven ble stengt etter en katastrofal ulykke i 1962. Fortsatt kan man se kulturhistoriske minner som belyser dette industrieventyret. I tillegg har Ny Ålesund vært utgangspunktet for en rekke ekspedisjon mot Nordpolen, ledet av blant annet Amundsen, Ellsworth og Nobile.

I Ny Ålesund møter man på vitenskapsfolk fra Alfred Wegener-instituttet i Tyskland, Norsk Polarinstitutt og fra ledende institusjoner i andre land. I 2005 ble et nytt og toppmoderne marinbiologisk laboratorium innviet, slik at biologer og havforskere som gjør sitt feltarbeid her har tilgang til det beste utstyret som er å oppdrive – iallfall så langt mot nord.

Det vesle besøksenteret i Ny Ålesund byr på en engasjerende multimedieforestilling. Og fra verdens nordligste postkontor kan du sende brev til kjente og kjære.

Ny Ålesund ligger på sydsiden av Kongsfjorden, med utsikt mot en enorm isbre som tømmer sine enorme ismengder i fjorden. Etter vår overnatting i havnen, vil vi utforske noen av brearmene. Er vi heldig, er døren åpen til Mellageret, verdens nordligste pub, der du kan nyte en velgjørende pint etter en lang fottur.

Fra Ny Ålesund seiler vi utover Kongsfjorden og videre mot nord, helt frem til Polarhavets iskant. Den kan forvente å finne ved den nordvestlige tuppen av Spitsbergen.

Lengst mot nord

Dersom isforholdene tillater, krysser vi 80. breddegrad. På begynnelse av 1900-tallet, ja faktisk også helt frem til 1980-årene, ville det være utenkelig å seile et passasjerskip så langt mot nord tidlig i juni måned. Klimaet har imidlertid forandret seg – og med det isens utstrekning og tykkelse. Farvannene som vi nå seiler i er isens randsone, og isforholdene kan variere mye fra år til år. Det var med tanke på Polhavet at Fridtjof Nansen fikk bygget MS Fram. Skipet fikk et spesielt eggeformet skrog, slik at det ble løftet opp når sjøen frøs, i stedet for å bli knust av ismassene.

MS Fram bærer stolt det samme navnet som Nansens skip. Også vårt moderne ekspedisjonsfartøy bærer oss med minimal risiko inn i dette eventyraktige islandskapet, hvor isflak, isfjell og åpne råker er i stadig forandring. Med egne øyne får vi studere et helt spesielt miljø. Det er ikke mange år siden at vitenskapsmenn måtte oppjustere sine beregninger om hvor mye alge som vokser under den tynne ettårsisen, der den mottar sollys døgnet rundt om sommeren og danner næringsgrunnlaget for et forbausende artsrikt økosystem. Selv de største pattedyr klarer seg her. Er vi heldige, får vi kanskje øye på hval, hvalross og isbjørn.

Isfjorden, Spitsbergen

I morgentimene seiler vi innover Isfjorden, som tross navnet er en tanke mer gjestmild enn Polhavet lenger nord. Nok en gang skuer vi opp mot enorme fuglefjell; disse ruver over Spitsbergens største fjordsystem.

Isfjorden deler den største av Svalbard-øyene nesten i to. Kapteinen leter etter en lun vik eller bukt der vi kan kaste anker, slik at vi kan begi oss ut på vår siste landekskursjon. Naturligvis hører en storslått feiring med – vi griller et festmåltid på dekket av MS Fram.

Sent på natten setter vi kurs mot Longyearbyen, det største norske samfunnet på Svalbard. Men en av Europas siste ødemarker vil ha satt varige spor i oss, med farger og sanseinntrykk man ikke finner andre steder. Med i bagasjen har vi nok også en økt innsikt om verdens klima, og en nyvunnen kjærlighet for den fantastiske naturprakt og det varierte fugle- og dyrelivet i sårbare Arktis.

Longyearbyen, Spitsbergen

De passasjerene som har flyavgang først, blir kjørt til flyplassen utenfor Longyearbyen straks vi legger til kai. Resten kan slappe av i sengene sine og starte neste dag med en velbehagende frokost.

Etter dagens første måltid kjører vi til Universitetet på Svalbard; det kobberkledde praktbygget er også hjem til Svalbard museum. Her får vi god informasjon om den vitenskapelige aktiviteten som foregår i Longyearbyen – blant annet vil vi lære mer om lagringen av CO2, som gjør dette til det første klimagassnøytrale tettstedet i Arktis. Du vil også ha mulighet til å vandre rundt i Longyearbyen på egen hånd, som til tross for universitet og skole, moderne sykehus og idrettsfasiliteter, tydelig gir til kjenne at det er en pionerby med den ene foten i den vanligvis snøkledde ødemarken.

Vår omviser forteller oss historien bak satellittstasjonen her, og den viktige rollen den har i å laste ned bilder og annen data fra de satellittene som passerer polene når de kretser jorden rundt. Disse dataene sendes videre til meteorologiske institutter i mange land. De danner dessutten et viktig grunnlag for å få stadig større klarhet i spørsmålet som opptar hele menneskeheten – de globale klimaforandringene.

Flyavreise fra Longyearbyen

Vi avslutter Klimareisen i Longyearbyen. Avreise til fastlands-Norge skjer med tidlig morgenfly. Eller kanskje du ble fristet til å bestille et utvidet opphold i Longyearbyen?

Svalbard er blitt et viktig symbol i klimadebatten. FNs generalsekretær, kronprins Haakon og statsledere fra mange land kommer hit for å få førstehåndsinntrykk av klimaforandringene.

Svalbard er et utstillingsvindu som illustrerer de betydelige forandringene som skjer i Arktis; disse er dramatiske og en slående indikasjon på tendensene som gjør seg gjeldende også i sørligere områder. I Longyearbyen og Ny Ålesund, der man finner verdens nordligste forskermiljø, utfører noen av våre fremste klimaforskere sitt feltarbeid – de gjør registreringer og samler data som bidrar til økt forståelse om de globale klimaendringene.

Når vi arrangerer Klimareisen, vil verden vite hva som ble oppnådd på FNs Klimakonferanse i København i desember – den viktigste som er arrangert siden Kyoto-konferansen i 1997. Målsetningen er å oppnå internasjonal enighet om tiltak som står i samsvar med de globale klimautfordringene. Det er med disse ferske begivenhetene som bakteppe at MS «Fram» har klima som tema på vår seilas til Arktis.

I samarbeid med fremragende representanter for de vitenskapelige miljøene har Hurtigruten gleden av å gi våre passasjerer et helt oppdatert innblikk i klimasituasjonen. Innsikten som du får i foredragene om bord vil sette deg i stand til å selv se etter tegn på forandringer i det arktiske miljøet. Etter du har vært med på Klimareisen, skal du ikke se bort ifra at du selv blir en ambassadør for Svalbards særegne, skjønne og sårbare natur, og dyrelivet som trues av drastiske miljøendringer.