Sør-Georgia tilhører det britiske oversjøiske territoriet Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Øya har et areal på 3756 km² og er 170 km lang og 30 km bred. Øyas høyeste punkt er Mount Paget på 2934 moh. I alt elleve fjelltopper er høyere enn 2000 moh.

75 % av øya er dekket av snø og is. Det er mer enn 150 isbreer på øya, hvor Nordenskiöldbreen er den største. Øya har ingen fastboende, men har forskningspersonell knyttet til museumsdriften og forskningsstasjonene på Birdøya og King Edward Point.

Fugleliv
Øya er en av de viktigste hekke- og yngleplassene i Antarktis. Norske hvalfangere introduserte reinsdyr på øya, og Sør-Georgia er dermed det eneste stedet i verden hvor man kan se villrein sammen med pingviner.

Antoine de la Roc
Sør-Georgia ble oppdaget av Antoine de la Roché i april 1675, fartøyet hans var kommet ut av kurs på en seilas fra Lima i Peru til England. James Cook kom til Sør-Georgia i 1776 og var den første som gikk i land her.

Carl Anton Larsen
Den norske hvalfangeren Carl Anton Larsen etablerte Grytviken som den første landstasjonen for moderne hvalfangst i Antarktis 16. november 1904. Flere hvalfangststasjoner ble etablert i de påfølgende årene og virksomhetene var dominert av nordmenn. I desember 1965 forlot de siste hvalfangerne øya.

Verdt å oppleve
Verdt å få med seg er blant annet Grytviken hvalstasjon, dets museum, Shackletons grav, den norske sjømannskirken fra 1913 og Fortuna Bay.

Hurtigruten har besøkt Falklandsøyene på turene til Antarktis