Dag 1: Longyearbyen og Barentsburg
Vi starter vår oppdagelsesferd i Longyearbyen, Svalbards administrasjonssenter. Her finner vi et moderne samfunn beliggende i et storslått arktisk landskap. Longyearbyens historie er sterkt forbundet med kulldrift, og overalt er arven fra generasjoner av gruvearbeidere synlig. Svalbard Museum er vel verdt et besøk, og kan gi en forståelse av Arktis som gjør at du får større utbytte av reisen.
Barentsburg
Første stopp på reisen vår er den russiske bosetningen Barentsburg. Svalbard er riktignok underlagt norsk suverenitet, men Svalbard-traktaten av 1920 gir alle land som signerte traktaten rett til å etablere aktivitet i øygruppen. Det russiske gruvesamfunnet har eksistert siden 1935, men det ble utvunnet kull her ved Grønfjorden lenge før den tid. Barentsburg er bygget rundt inngangen til kullgruven, og du vil finne en interessant samling av gjenstander her.
Dag 2: Hornsund
Velkommen til en vakker ny dag i Arktis. Den «lille» fjorden i Sør-Spitsbergen nasjonalpark er et sted som går langt tilbake i Hurtigrutens historie. Den gamle dampbåten DS «Lyngen» ankret her for å levere forsyninger til pelsjegerne i området. Dette var også et tilholdssted for jegere som drev isbjørnjakt, iallfall frem til 1973 da jakt på isbjørn ble forbudt for alle andre enn urbefolkningen i Arktis.
Det er et fjellrikt landskap rundt Hornsund, og majesteten blant fjellene er Hornsundtiden. Et annet spesielt fjell er Bautaen – fra den rette vinkelen ser fjellet ut som et gigantisk vikingsverd. Mens du skuer mot det skiftende panoramaet, er det bare å la fantasien få fritt spillerom. Ut på ettermiddagen setter vi kursen videre nordover.
Dag 3: Bellsund
Når du våkner, er vi fremme i fjorden Bellsund. Planen er en utflukt med ilandstigning enten på Ahlstrandshalvøya eller i Calypsobyen. Etter lunsj seiler vi mot den vakre Vårsolbukta, kjent for alkeklippen og oppkalt etter «Vårsol», en motorkutter som ble benyttet av den norske Svalbard-ekspedisjonen av 1914. Om ettermiddagen seiler vi nordover mot Kongsfjorden.
Dag 4: Kongsfjorden
Kongsfjorden (eller Kings Bay som den kalles på engelsk) er den største fjorden på nordvestkysten av Spitsbergen. Vi besøker den store nordlige fjordarmen, Krossfjorden. Landskapet her spenner fra vidåpne tundrasletter og høye snødekte fjelltopper, til imponerende isbreer som strekker seg ned mot sjøen. Et kjennemerke ved inngangen til Kongsfjorden er Kapp Mitra, der det er et fjell formet som en biskoplue. Innerst i fjorden ligger Kongsbreen med sine tre karakteristiske nunataker: Nora, Dana og Svea, oppkalt etter de tre skandinaviske landene. En nunatak er et fjell som stikker opp igjennom breen.
Ny-Ålesund
Ny-Ålesund ligger på 78º55’N, og har en av verdens nordligste helårsbosetninger. Tidligere var det kullgruvene som livnærte lokalsamfunnet – i dag er Ny-Ålesund senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning. Ny-Ålesund har vært utgangspunktet for mange av de viktigste ekspedisjonene mot Nordpolen. Navn som Amundsen, Ellsworth og Nobile er sterkt knyttet til stedet, og fortsatt kan vi se masten der luftskiper «Norge» ble fortøyd før hun krysset Nordpolen. En rekke land sender jevnlig forskerteam hit, og spesielt om sommeren er aktiviteten høy.
Moffen
På 80. breddegrad ved utløpet av Wijdefjorden ligger Moffen. For hvalross og fugler er dette tydeligvis et yndet naturreservat – det er flere store kolonier med hvalross her og viktige hekkeplasser for fugler. Moffen er formet som en atoll, og innsjøen i midten var perfekt når de tidlige hvalfangerne måtte søke ly i dårlig vær.
Dag 5: Woodfjorden og Liefdefjorden
De store fjordene på nordre Spitsbergen byr på et påfallende variert landskap. Her er flate sletter der man ofte ser vandrende reinsdyr, røde steinlandskap, bergarter fra devonperioden, rester av vulkaner og verdens nordligste varmekilder. Vi seiler mot Monacobreen og passerer lune viker der ærfugl hekker om sommeren. Kan hende vi ser isbjørn jakte på egg og andre smakebiter. Ha kikkerten klar når du står ute på dekk eller i Panoramasalongen – kanskje du plutselig ser ryggen av en vågehval blant bølgene, og møter storkobbens vaktsomme blikk der den soler seg på isflakene nedenfor brefronten.
Dag 6: Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark
Av og til kalles denne delen av Svalbard simpelthen for det nordvestre hjørnet. Utover området er det strødd øyer, fjorder og strender som har sett oppdagelsesreisende komme og gå. Da Willem Barentsz oppdaget Svalbard i 1596, var det her han først så land. Han kalte dette nye landet for Spitsbergen, som henviser til de bratte og spisse fjellene.
Magdalenefjorden
Magdalenefjorden er en av fjordene som vi satser på å besøke. Her er et viktig kulturminne – en hvalfangststasjon fra 1500-tallet. Flere av hvalfangerne hviler på den vesle kirkegården ved stasjonen.
Dag 7: Isfjorden
Isfjorden er det mest omfattende fjordsystemet på Svalbard, og vi tilbringer dagen med å utforske både de ytre og de indre delene. Ytterst ruver Alkhornet, der tusenvis av polarlomvi hekker om sommeren. Isfjordens indre del er et landskap i endring. Ismassivet som dekket hele Svalbard for ti tusen år siden, skar ut store u-formete daler. I dag er breene redusert og et stort antall svalbardrein har rom til å vandre fritt. Den geologisk interesserte vil kunne lese my geologisk historie i de flere hundre meter tykke sedimentlagene som i dag er synlige. Men det kan bli litt av en utfordring å velge den mest naturskjønne fjordarmen. Der ankrer vi og holder grill- og avskjedsfest i storslåtte arktiske omgivelser.
Dag 8: Longyearbyen
Alle gode reiser må til syvende og sist ta slutt. Samtidig som tiden flyr, tror vi du vil være overrasket over og tilfreds med hvor mange storslåtte opplevelser du får med deg i løpet av disse åtte dagene. Du vil kunne minnes isbreer som kalver i sjøen, isfjell som driver langsomt sørover, og det rike fugle- og dyrelivet. Kanskje du til og med har fått se «kongen av Arktis» – isbjørnen. Vi tipper også at det føles spesielt å ha vært på toppen av kloden, bare noen få hundre kilometer fra Nordpolen. I dag er det Longyearbyen og hjemreisen som står for tur.
Foto: Andrea Hermle