Dag 1: Longyearbyen og Barentsburg
Vi starter vår oppdagelsesferd i Longyearbyen, Svalbards administrasjonssenter. Her finner vi et moderne samfunn beliggende i et storslått arktisk landskap. Longyearbyens historie er sterkt forbundet med kulldrift, og overalt er arven fra generasjoner av gruvearbeidere synlig. Svalbard Museum er vel verdt et besøk, og kan gi en forståelse av Arktis som gjør at du får større utbytte av reisen vår.

Barentsburg
Første stopp på reisen vår er den russiske bosetningen Barentsburg. Svalbard er riktignok underlagt norsk suverenitet, men Svalbard-traktaten av 1920 gir alle land som signerte traktaten rett til å etablere virksomhet i øygruppen. Det russiske gruvesamfunnet har eksistert siden 1935, men det ble utvunnet kull her ved Grønfjorden lenge før den tid. Barentsburg er bygget rundt inngangen til kullgruven, og du vil finne en interessant samling av gjenstander her.

Dag 2: Kongsfjorden og Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark

Kongsfjorden
Kongsfjorden (eller Kings Bay som den kalles på engelsk) er den største fjorden på nordvestkysten av Spitsbergen. Vi besøker den store nordlige fjordarmen, Krossfjorden. Landskapet her spenner fra vidåpne tundrasletter og høye snødekte fjelltopper, til imponerende isbreer som strekker seg ned mot sjøen. Et kjennemerke ved inngangen til Kongsfjorden er Kapp Mitra, der det er et fjell formet som en biskoplue. Innerst i fjorden ligger Kongsbreen med sine tre karakteristiske nunataker: Nora, Dana og Svea, oppkalt etter de tre skandinaviske landene. En nunatak er et fjell som stikker opp igjennom breen.

Ny Ålesund
Ny-Ålesund ligger på 78º55’N, og har en av verdens nordligste helårsbosetninger. Tidligere var det kullgruvene som livnærte lokalsamfunnet – i dag er Ny-Ålesund senter for internasjonal arktisk forskning og miljøovervåkning. Ny-Ålesund har vært utgangspunktet for mange av de viktigste ekspedisjonene mot Nordpolen. Navn som Amundsen, Ellsworth og Nobile er sterkt knyttet til stedet, og fortsatt kan vi se masten der luftskiper «Norge» ble fortøyd før hun krysset Nordpolen. En rekke land sender jevnlig forskerteam hit, og spesielt om sommeren er aktiviteten høy.

Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark
Av og til kalles denne delen av Svalbard simpelthen for det nordvestre hjørnet. Utover området er det strødd øyer, fjorder og strender som har sett oppdagelsesreisende komme og gå. Da Willem Barentsz oppdaget Svalbard i 1596, var det her han først så land. Han kalte dette nye landet for Spitsbergen, som henviser til de bratte og spisse fjellene.

Magdalenefjorden
Magdalenefjorden er en av fjordene som vi satser på å besøke. Her er et viktig kulturminne – en hvalfangststasjon fra 1500-tallet. Flere av hvalfangerne hviler på den vesle kirkegården ved stasjonen.

Dag 3: Nordaust-Svalbard naturreservat
I dag blir det en ekte ekspedisjonsdag – vi utforsker noen av de mest avsidesliggende delene av øygruppen Svalbard.

Sjuøyane
Sjuøyane er en klynge med øyer nord for Nordaustlandet og Svalbards nordligste. Med sin beliggenhet på nesten 81ºN er dette Europas nordligste landområde. De eneste «innbyggerne» her er isbjørn og sjøfugl – selv de ivrigste jegere vil nøle med å tilbringe vinteren på disse ugjestmilde breddegrader.

Dag 4: Nordaust-Svalbard naturreservat
Inspirert av Amundsen og Nansen, tilbringer enda en dag i de store oppdagernes kjølvann. MS «Fram» navigerer sydover gjennom det berømte Hinlopenstretet, farvannet som skiller østkysten av Spitsbergen fra det stort sett isdekte Nordaustlandet.

Alkefjellet
Dette imponerende fuglefjellet er et slags New York i fugleverdenen. Selve fjellet består for det meste av kalkstein og dolomitt, med intrusjon av vulkansk diabase. Vær og vind har etter hvert formet dette til spir som er over 300 meter høye. Dette er perfekte forhold for hekkende kolonier av polarlomvi og andre fugler.

Bråsvellbreen
I Nordaustlandet er det to hovedbreer: Austfonna og Vestfonna. Med et areal på ca. 8000 km2 er Austfonna den største – blant breer i Europa er det bare Vatnajøkul i Island som er større. Brefronten til Austfonna er et overveldende syn, hele 180 kilometer bredt. Den delen som vi satser på å se nærmere på, er Bråsvellbreen. Navnet fikk den i 1938, da den plutselig vokste og rykket kraftig fremover.

Dag 5: Søraust-Svalbard naturreservat
Mesteparten av den østlige delen av Svalbard er delt inn i to enorme naturreservater, som sammen utgjør en av Europas siste virkelig uberørte villmarker. Men selv her kan vi finne enkelte tegn på menneskelig aktivitet – som strender der det ligger hodeskaller av hvalross fra den tiden da arten ble beskattet så hardt at det var fare for at den skulle dø ut. Etter at hvalrossen ble fredet, har bestanden på Svalbard tatt seg opp igjen, noe vi som besøkende i dag kan ha glede av.

Kapp Lee, Edgeøya
Edgeøya er Svalbardes tredje største øy og dekker over 5000 kvadratkilometer. Mens østsiden av øya er dekket av isbreen, er Edgeøyas vestkyst stort sett isfri. Kapp Lee er et naturskjønt og spennende sted, der det er kulturminner fra hele Svalbards historie: fra den tidlige hvalfangsten og hvalrossjakten på 1500-tallet; pomorhandelens gullalder, da russere fra rundt Kvitsjøen seilte til Svalbard for å drive jakt og fiske om sommeren; til den norske fangstaktiviteten senere – vi kan fortsatt se hyttene som fangstfolket brukte. De som er spesielt observante vil kanskje også se tegn til mineralutvinning og nyere vitenskapelig aktivitet.

Storfjorden
Storfjorden er mer et havområde enn en fjord i ordets rette forstand. Når vi seiler i disse farvannene kan vi nyte en spektakulær utsikt mot Spitsbergens østkyst. I det fjerne kan vi se hundrevis av isbreer og fjell. Dersom vi er heldig, møter vi kanskje sjøpattedyr ved Sørkapp Land, den sørligste delen av Spitsbergen. Om vinteren er det meste av Storfjorden tilfrosset. Nyere forskning har imidlertid vist at det om vinteren er flere områder med åpent vann, såkalte polynias, enn det man tidligere trodde. Dette er ideelle jaktmarker for isbjørnen.

Dag 6: Sør-Spitsbergen nasjonalpark og Hornsund
Velkommen til en vakker ny dag i Arktis. Den «lille» fjorden i Sør-Spitsbergen nasjonalpark er et sted som går langt tilbake i Hurtigrutens historie. Den gamle dampbåten DS «Lyngen» ankret her for å levere forsyninger til pelsjegerne i området. Dette var også et tilholdssted for jegere som drev isbjørnjakt, iallfall frem til 1973 da jakt på isbjørn ble forbudt for alle andre enn urbefolkningen i Arktis.

Det er et fjellrikt landskap rundt Hornsund, og majesteten blant fjellene er Hornsundtinden. Et annet spesielt fjell er Bautaen – fra den rette vinkelen ser fjellet ut som et gigantisk vikingsverd. Mens du skuer mot det skiftende panoramaet, er det bare å la fantasien få fritt spillerom. Ut på ettermiddagen setter vi kursen videre nordover.

Dag 7: Isfjorden
Isfjorden er det mest omfattende fjordsystemet på Svalbard, og vi tilbringer dagen med å utforske både de ytre og de indre delene. Ytterst ruver Alkhornet, der tusenvis av polarlomvi hekker om sommeren. Isfjordens indre del er et landskap i endring. Ismassivet som dekket hele Svalbard for ti tusen år siden, skar ut store u-formete daler. I dag er breene redusert, og et stort antall svalbardrein har rom til å vandre fritt. Den geologisk interesserte vil kunne lese my geologisk historie i de flere hundre meter tykke sedimentlagene som i dag er synlige. Men det kan bli litt av en utfordring å velge den mest naturskjønne fjordarmen. Der ankrer vi og holder grill- og avskjedsfest i storslåtte arktiske omgivelser.

Dag 8: Longyearbyen
Alle gode reiser må til syvende og sist ta slutt. Samtidig som tiden flyr, tror vi du vil være overrasket over og tilfreds med hvor mange storslåtte opplevelser du får med deg i løpet av disse åtte dagene. Du vil kunne minnes isbreer som kalver i sjøen, isfjell som driver langsomt sørover, og det rike fugle- og dyrelivet. Kanskje du til og med har fått se «kongen av Arktis» – isbjørnen. Vi tipper også at det føles spesielt å ha vært på toppen av kloden, bare noen få hundre kilometer fra Nordpolen. I dag er det Longyearbyen og hjemreisen som står for tur.