Dag 1: Reykjavík – sagaøyas hovedstad
Årets klimareise har avgang fra Reykjavík, Islands og verdens nordligste hovedstad, med breddegrad N64°08’. Med sine 117 000 innbyggere er byen Islands økonomiske og administrative sentrum. Det var trolig Reykjavík at den første permanente bosetningen fant sted, etablert av Ingólfur Arnarson i år 870.
I de islandske sagaene finner vi ordene «Svalbard fun∂inn» – Svalbard er oppdaget. Denne nedtegnelsen fra 1194 er den første henvisningen til Svalbard. Det fortelles at vikingene seilte nordover i fire dager og tre netter, før de nådde frem til «den kalde randen», eller Svalbard på norrøn.
MS «Fram» forlater sagaøya kl 18.00 og seiler i kjølvannet til vikingene som dro nordover fra Island for over 800 år siden. Vår første destinasjon er en av verdens mest avsidesliggende øyer: Jan Mayen.
Dag 2: Til sjøs – Vitenskapelig program.
Observasjon av fugler og sjøpattedyr
Vi setter kurs mot nord og seiler over åpent hav. Vårt team av klimaforskere og andre eksperter inviterer deg på en spennende foredragsserie. Du får blant annet høre om de dype havstrømmene som transporterer enorme mengder varmt sjøvann inn i Arktis, og hvilken betydning dette har for jordklodens klima og temperaturer også i helt andre himmelstrøk.
Vi forteller deg også om Jan Mayen, som står på morgendagens program.
Dag 3: Jan Mayen
Jan Mayen er en av verdens mest isolerte øyer. Nærmeste naboøy er Island, 600 km unna, mens avstanden til fastlands-Norge er nesten 1000 km.
Her, der den nordamerikanske og eurasiske kontinentalplaten kolliderer, ligger jorden nordligste aktive vulkan: Beerenberg. Den hadde sitt foreløpig siste utbrudd i 1985. Den koneformete vulkanen ruver 2277 meter over havflaten. På 1500-tallet var Jan Mayen base for nederlandske hvalfangere.
I dag er øya norsk territorium, og det bor nå få standhaftige mennesker her. Noen få ganger hver år slippes det post fra et forbipasserende fly, men Jan Mayen har ingen ordinær flyrute. Derfor er det ytterst sjelden at turister besøker stedet. Vi håper imidlertid å gjennomføre en utflukt der våre reisende får anledning til å gå i land på selveste Jan Mayen.
Dag 4: Til sjøs – Vitenskapelig program.
Observasjon av fugler og sjøpattedyr
Mens vi seiler mot Svalbard, vil våre foredragsholdere fortelle oss mer og øygruppen, og hvorfor den er blitt et viktig symbol og et «termometer» for de globale klimaendringene.
Dag 5: Longyearbyen, Svalbard
I dag anløper vi Longyearbyen, «hovedstaden» på Svalbard. Den arktiske utposten og vesle byen har ca 2000 innbyggere. Her er det universitet, et moderne sykehus og skoler.
Universitetet på Svalbard; I det kobberkledde praktbygget som huser Universitetet på Svalbard er det et sterkt fokus på naturvitenskap. Her får vi høre om den vitenskapelige aktiviteten som på Svalbard – blant annet om et prestisjefylt prosjekt som tar sikte på å lagre CO2 dypt i jorden, noe som gjør Longyearbyen til det første klimagassnøytrale tettstedet i Arktis.
Dag 6: Ny Ålesund
Ny Ålesund ligger ved 78º 55’ N. Dette er et av de nordligste stedene i verden som har bosetning året rundt. Bosetningen kom på grunn av kullgruven, men gruven ble stengt etter en katastrofal ulykke i 1962. Fortsatt kan man se kulturhistoriske minner som belyser dette industrieventyret. I tillegg har Ny Ålesund vært utgangspunktet for en rekke ekspedisjon mot Nordpolen, ledet av blant annet Amundsen, Ellsworth og Nobile.
I Ny Ålesund møter man på vitenskapsfolk fra Alfred Wegener-instituttet i Tyskland, Norsk Polarinstitutt og fra ledende institusjoner i andre land. I 2005 ble et nytt og toppmoderne marinbiologisk laboratorium innviet, slik at biologer og havforskere som gjør sitt feltarbeid her har tilgang til det beste utstyret som er å oppdrive – iallfall så langt mot nord.
Det vesle besøksenteret i Ny Ålesund byr på en engasjerende multimedieforestilling. Og fra verdens nordligste postkontor kan du sende brev til kjente og kjære.
Vi seiler fra Ny Ålesund rundt lunsjtid og fortsetter videre mot nord
Dersom isforholdene tillater, krysser vi 80nde breddegrad. På begynnelse av 1900-tallet, ja faktisk også helt frem til 1980-årene, ville det være utenkelig å seile et passasjerskip så langt mot nord tidlig i juni måned. Klimaet har imidlertid forandret seg – og med det isens utstrekning og tykkelse. Farvannene som vi nå seiler i er isens randsone, og isforholdene kan variere mye fra år til år. Det var med tanke på Polhavet at Fridtjof Nansen fikk bygget MS «Fram». Skipet fikk et spesielt eggeformet skrog, slik at det ble løftet opp når sjøen frøs, i stedet for å bli knust av ismassene.
Hurtigrutens MS «Fram» bærer stolt det samme navnet som Nansens skip. Også vårt moderne ekspedisjonsfartøy bærer oss med minimal risiko inn i dette eventyraktige islandskapet, hvor isflak, isfjell og åpne råker er i stadig forandring. Med egne øyne får vi studere et helt spesielt miljø. Det er ikke mange år siden at vitenskapsmenn måtte oppjustere sine beregninger om hvor mye alge som vokser under den tynne ettårsisen, der den mottar sollys døgnet rundt om sommeren og danner næringsgrunnlaget for et forbausende artsrikt økosystem. Selv de største pattedyr klarer seg her. Er vi heldige, får vi kanskje øye på hval, hvalross og isbjørn.
Dag 7: Isfjorden
I de tidlige morgentimene seiler vi innover Isfjorden, som tross navnet er en tanke mer gjestmild enn Polhavet lenger nord. Her kan vi skue opp mot enorme fjell; disse ruver over Spitsbergens største fjordsystem, Isfjorden, som nesten deler den største av Svalbard-øyene nesten i to.
Vi seiler forbi Alkhornet, et av de største fuglefjellene på Svalbard. Her ser vi hundretusener av fugler; polarlomvi og krykkje er blant de artene som hekker på Alkhornet. Sjøfugl danner en viktig forbindelse mellom næringskjedene i havet og næringskjeden på land. Ved foten av klippene er det en frodig vegetasjon, takket være rikelig tilgang på gjødsel fra fuglene.
Kapteinen leter etter en lun vik eller bukt der vi kan kaste anker om ettermiddagen, slik at vi kan begi oss ut på vår siste landekskursjon. Naturligvis hører en storslått feiring med – vi griller et festmåltid på dekket av MS «Fram». Sent på natten setter vi kurs tilbake mot Longyearbyen.
En av Europas siste ødemarker vil imidlertid trolig ha satt varige og kjærkomne spor i oss, med farger og sanseinntrykk man ikke finner andre steder. Med i bagasjen har vi nok også en økt innsikt om verdens klima, og en nyvunnen kjærlighet for den fantastiske naturprakt og det varierte fugle- og dyrelivet i sårbare Arktis.
Dag 8: Longyearbyen og flyavreise
Vi avslutter Klimareisen i Longyearbyen.