Det skjulte dyrelivet i Antarktis

Antarktis – et vidstrakt område med snødekte fjell, frossent hav og polarvind. Til tross for det ekstreme miljøet er denne isørkenen et paradis for et bredt spekter av dyr, enten de har finner, fjær eller luffer.

Dyrelivet i Antarktis strekker seg fra mikroskopiske vannbjørner kalt tardigrada til verdens største dyr, blåhvalen. Størrelsen på de andre innbyggerne i Antarktis spenner mellom disse to ytterpunktene, og består av blant annet pingviner, seler, sjøfugler og et par invertebrater på land.

Men hvordan kan det kaldeste kontinentet på jorda være hjemstedet til et så stort antall dyr? Hemmeligheten til å forstå dette ligger på et ganske uventet sted: under linsen på mikroskopet.

Få hendene i vannet

Under utforskningen av Antarktis vil vi bruke de små ekspedisjonsbåtene våre til å besøke kysten av Antarktishalvøya. Når vi gjør det har vi muligheten til å bruke en rekke oseanografiske verktøy til å undersøke brevannet i fjordene.

Den enkle secchiskiven måler for eksempel vanngjennomsiktighet, mens et CTD-apparat ser på vannledningsevne, temperatur og dybde. Ekspedisjonsteamet vil også bruke et spesialtilpasset nett til å ta vannprøver direkte fra havet her.

• 
• 
• 
Bilde: Agurtxane Concellon, Genna Roland og Oscar Farrera

En helt ny verden av dyreliv

Den virkelige oppdagelsen begynner når du er tilbake om bord på skipet og ser ned i mikroskopet i vitenskapssenteret. Takket være den kraftige forstørrelsen til mikroskopet, vil det som ser ut som en helt vanlig dråpe vann plutselig åpenbare en helt ny dimensjon full av mikroskopiske organismer.

Disse bitte små plantene og skapningene, som samlet kalles plankton, eksisterer som sitt eget økosystem, en skjult verden av geometriske og utenomjordiske livsformer som ikke kan ses med det blotte øye. De mange forskjellige typene, formene og størrelsene kan deles inn i to større kategorier: planteplankton og dyreplankton. Sammen forsyner de en kompleks og fascinerende næringskjede helt opp til sel, sjøfugl og hval.

Planteplankton er i korte trekk bitte små planter som lever av solskinn i grunt vann og næringsstoffer som kommer opp til overflaten ved oppvelling av havets dypvannsstrømninger. Om sommeren er det sol døgnet rundt i Antarktis, og dette styrker fotosyntesen og får mini-solfabrikker til å blomstre i vannet. Samlet er disse mikroskopiske plantene ansvarlig for å frigi over 50 % av jordas oksygen.

Dette i sin tur skaper en overflod av mat for dyreplankton – mikroskopiske dyr. Ett eksempel på dyreplankton er krill, en liten, rekelignende skapning som kan vokse opptil seks cm i lengde. Svermer av krill er så tette at man tror det kan være så mye som 30 000 krill i én kubikkmeter vann.

Krill er en essensiell del av menyen til fisk og blekksprut, som i sin tur opprettholder bestander av sel, pingvin og andre fugler, og gjør liv på land langs kysten av det frosne kontinentet mulig. Selv den enorme blåhvalen spiser hovedsakelig krill. Den spiser så mye som fire tonn av denne svært lille mikroorganismen.

Alt teller i store mengder

Nesten alle dyrene som lever i Antarktis er koblet til næringskjeden som starter med den første produsenten – planteplankton. Energien fra sola, som omdannes av fotosyntesen, konsumeres effektivt fremfor å gå tapt i de mellomliggende stadiene.

Det at verdens største dyr er avhengig av det aller minste er et vitnesbyrd på hvor sammensatt naturen er. Det er en viktig leksjon i hvordan vi alle er koblet sammen på denne levende planeten vår. Uten det beskjedne planteplanktonet som første byggestein, ville ikke Antarktis’ fantastiske nettverk av dyreliv være mulig. Hver livsform teller, selv den aller minste.

Små endringer har store konsekvenser

Siden plankton er en såpass sentral del av havets økologi, er forskere ivrige etter å overvåke helsetilstanden til disse mikroorganismene. I lys av trusler som klimaendringer og mikroplast, kan selv små endringer i plankton få store konsekvenser for oss alle.

Global oppvarming fører for eksempel til større smelting av isbreene in Antarktis, som vanner ut saltvannet med ferskvann. Dette fører til endringer i levekårene for alt liv i Sørishavet, fra planteplankton til hvalene.

Å være en del av det større bildet

Forskerne i ekspedisjonsteamet vil snakke entusiastisk og inngående om plankton og dyreliv i Antarktis under ekspedisjonen. Du vil også ha muligheten til å delta i vitenskapsprogrammer som bruker hjelpen fra frivillige til å sjekke plankton i forskjellige deler av verden.

Det er så enkelt som at du logger deg inn i en live forskerdatabase for å laste opp data fra en secchiskive eller mikroskopbilder av plankton. Bare ved å gjøre dette kan internasjonale forskningsinstitutter bygge relevante, nøyaktige modeller som hjelper forskerne med å bedre forstå hva som skjer i verden.

Du vil kunne anse deg selv som en del av et større forskermiljø, der du deltar for å avdekke viktige fakta om planeten vår. Akkurat som plankton er knyttet til alt liv i Antarktis, er ditt bidrag til vitenskapsprogrammet en del av noe større. Finnes det et mer verdifullt bidrag?