Møt pingvinene i Antarktis
De modige reisende som besøker Antarktis kan komme over noen av disse herlige flyveudyktige fuglene på sin reise. Her er en oversikt over de sju pingvinartene du kan se på en reise til Antarktis.
Pingviner er et av de første dyrene man tenker på når man forestiller seg Antarktis. Av de 17 pingvinartene i verden, er det imidlertid kun sju som faktisk finnes i selve Antarktis.
Tre av disse artene lever bare i Antarktis deler av året, mens de fire andre tilbringer hele livet på dette isdekte kontinentet. Resten lever på den sørlige halvkule, men ikke på langt nær så langt sør – en pingvinart lever faktisk nær ekvator. Bildet vi gjerne har av pingviner som snøfugler kan være litt misvisende, men du vil sannsynligvis se pingviner nær Sydpolen.
1. Adeliepingvinen
Adeliepingviner lever i Antarktis og omkringliggende øyer året rundt. Adeliepingvinene er enklere å få øye på fra vår til høst – om vinteren tilbringer de mesteparten av tiden i havet langs kysten.
Disse pingvinene spiser for det meste små sjødyr som krill, men er også kjent for å fange fisk og av og til blekksprut. Det er nesten umulig å se forskjell på hannen og hunnen, og livsstilen gir heller ingen ledetråder – de er spesielt egalitære, hvor begge foreldrene deler på å ta seg av ungene.
2. Keiserpingvinen
Keiserpingvinen er den største, dristigste og mest velkledde av alle pingvinarter. Den er imponerende stor, og kan bli så høy som 115 cm og veie inntil 45 kg. Dermed rager den over andre pingviner. Den har også de mest maleriske markeringene. I tillegg til den forventede pingvin-smokingen har den også gul og oransje fjærkledning langs hodet, halsen og på brystet.
Disse pingvin-monstrene flokker seg tett sammen for å holde varmen om vinteren og sirkulerer sin posisjon for at de dyrene som står ytterst ikke skal fryse ihjel. På den måten har alle en rimelig sjanse til å være på det varmeste stedet innerst i flokken.
Det mest interessante med keiserpingvinene er imidlertid hekkevanene. De hekker kun på havisen og de fleste keiserpingviner setter faktisk aldri sin fot på landjorden.
3. Ringpingvinen
Arten er navngitt etter den karakteristiske smale, svarte streken som løper fra kanten av de svarte fjærene på hodet og nedover det hvite kinnet og videre under den hvite haken. Streken gir inntrykk av å være en del av en ring.
Hekkepraksisen kan være som tatt fra en såpeopera for pingviner. Hannpingvinene kappes om å finne det beste redet, og venter deretter på at maken skal komme. Hvis en hannpingvin ikke finner et rede han er fornøyd med, kan han prøve å tvinge par som hekker ut av redet sitt.
Når han har funnet et rede, gir han maken fem dager på å komme, deretter forflytter han seg. Hvis hans opprinnelige make imidlertid griper ham i å være sammen med en annen hunn, vil hunnpingvinene kjempe om hans gunst. Det hele er svært dramatisk.
4. Bøylepingvinen
Bøylepingvinene er de raskeste i pingvinverdenen. Selv om de ikke er raske til å løpe, kan de virkelig sette opp farten i vannet: Når de dykker, kan de nå hastigheter på inntil 35 km i timen. De tilbringer mesteparten av dagen med å jakte etter krill, blekksprut og fisk.
Disse fuglene er litt større enn en gjennomsnittlig pingvin, men mye mindre enn keiserpingvinene. De er likevel den tredje største pingvinarten og veier normalt ca. 5 kg.
5. Kongepingvinen
Den nest største pingvinarten er kongepingvinen. Disse pingvinene ligner av utseende på keiserpingvinene med fargerik fjærdrakt som fremhever deres sorte og hvite mønster. Det er imidlertid verdt å merke seg at sortfargen hos kongepingvinen ikke er like mørk som sortfargen hos andre pingvinarter, og kan muligens bedre beskrives som mørkegrå.
Kongepingvinene finnes mye lengre nord enn keiserpingvinene, og de tilbringer kun deler av året i selve Antarktis. De hekker i store kolonier, men kan forlate ungene uten tilsyn om vinteren. På denne tiden kan mange kongepingviner reise til de nordlige delene av Antarktis-halvøya.
6. Gulltoppingvinen
Hvis keiser- og kongepingvinene anses som fornemme, er gulltoppingvinene eksentriske. De er små og kraftige, og deres mest gjenkjennbare egenskap er de spisse og skinnende oransje øyenbrynene. De har bakoverliggende toppfjær i skinnende gult i pannen og fremst i tinningene. Voksne individer har mer utviklede toppfjær enn ungfuglene. Disse karakteristiske fjærene er også opphavet til det norske navnet på arten.
Det finnes rikelig med gulltoppingviner – det er faktisk en grunn til å tro at dette en den mest tallrike pingvinarten. De lever ikke i Antarktis hele året, men når de drar til det ytterste sørlige punktet, når de kanskje til øyene som omgir kontinentet.
7. Sørlige klippehopperpingviner
De sørlige klippehopperpingvinene ser ut som de så brystet til en gulltoppingvin og tenkte: «Hvordan kan jeg gjør dette mindre fornemt?» I tillegg til skinnende gule øyenbrynmarkeringer har de spisse fjærtopper som brer seg helt opp til issen.
Disse pingvinene har fått sitt navn fra sin særegne måte å bevege seg rundt. Som navnet antyder liker de å hoppe fra klippe til klippe i de mer steinete områdene på de nordlige øyene i Antarktis. Selv om de aldri trekker langt nok sør til å befinne seg i selve Antarktis, kan reisende likevel få et glimt av dem på turen til Sydpolen.
