Slik ble de berømte fjordene våre dannet
Mange forbinder Norge med de vakre fjordene langs den nydelige kystlinjen. Men hva er egentlig en fjord, og hvordan dannes de?
Det er kanskje ikke mange norske ord som har blitt kjent på verdensbasis, men ordet «fjord» er nok kjent for mange utenfor landegrensene. Ordet kommer fra det norrøne ordet fjödðr, som betyr «krysning», og fra verbet «reise». Dette vakre fjordlandskapet er hjemmet til ekspertene på Hurtigruten, og du har sjansen til å oppleve det på et ekspedisjonscruise med oss.
Den ikoniske norskekysten
Fjorder finner du i mange land, men våre egne har en tendens til å være ekstra imponerende. Landskapet rundt fjordene kan være alt fra fruktbare, grønne åssider til spektakulære, høye fjell med nydelige fossefall. I noen av dalene over fjorden finner du isbreer som åpner ut mot grønne elver av isbrevann som renner rett inn i fjorden.
Sognefjorden er en av de mer kjente fjordene våre. Dette er ikke bare landets lengste og dypeste fjord, men faktisk den nest lengste og dypeste fjorden på verdensbasis. Den er 1308 meter på det dypeste, men bare 150–200 meter dyp ved munnen av fjorden.
Nærøyfjorden derimot er en av verdens trangeste fjorder. I 2004 ble den utnevnt til «the world’s top unspoiled travel destination» av National Geographic, og den er også oppført på UNESCOs verdensarvliste sammen med den velkjente Geirangerfjorden.
Det finnes nok av nevneverdige fjorder til å skrive flere bøker om dem. Hjørundfjorden er en skjult perle, omringet av Sunnmørsalpene. Hardangerfjorden er spesielt vakker om våren, når de omliggende eplehagene er i full blomstring. Vi er også glad i de bittesmå fjordene våre, som Trollfjorden i vakre Lofoten.
-
-
-
-
-
Bilde: Shutterstock, Stian Klo, Aslak Tronrud og Gert Rønne
Naturens mesterverker
For å forstå hvordan fjordene våre ble dannet, må vi se på de mektige elementene og kreftene som var i sving over lang tid. En av hovedgrunnene til at fjordene våre ble dannet, er de mange isbreene som dekket landet under istidene de siste 2,6 millioner årene. Enorme ismasser og smeltevann slipte sakte, men sikkert ned landskapet over tusenvis av år, og gjorde dalene så dype at de til slutt dannet lange, trange viker mellom fjellene, som etter hvert ble fylt opp av sjøvann.
Havet spiller også en stor rolle i dannelsen av fjordene. Når sjøen møter deler av isbreer, begynner en sakte nedsmelting. Is, smeltevann, sand og steiner graver seg inn i bakken, enda dypere enn havnivået, og det enorme presset fra elementene dytter dem nedover og utover. På grunn av dette, er fjordene ofte dypere enn havet som omgir dem.
Fjordmunningene er ofte grunnere enn selve fjorden, og vanligvis er dette stedet hvor grus og sand ender opp og former en naturlig bredd. Bredden er en klar påminnelse om de mektige kreftene som var i sving da dette praktfulle landskapet ble dannet.
