På piratenes hjemmebane

Med oppdagelsen av Den nye verden sent på 1400-tallet, fulgte en epoke med plyndring, ikke minst fra de spanske erobrerne selv. Gallionene deres, fylt med gull og sølv som de hadde røvet fra aztekerne, inkafolket og mayafolket, dannet store flåter som seilte frem og tilbake mellom Spania og Mellom- og Sør-Amerika.

Det tok ikke lang tid før disse skipene fylt med skatter ble utpekt som mål av lykkejegere, eventyrere og undertrykte nybyggere i regionen. De mange øyene i Karibien viste seg å bli en god base for piratene. Herfra kunne de sikte seg inn på, gå om bord i og rane passerende skip, før de stakk av til gjemmestedene sine i grotter i buktene.

Hensynsløs handel For europeiske nasjoner kjempet om å bli den dominerende makten i Amerika, ble piratene verdifulle allierte. Pirater med fryktinngytende rykte kunne bli kontaktet av viktige personer i imperiet for å plyndre skip fra spesifikke land. Målet var å tynne ut flåten deres, slik at både fortjenesten og mulighetene deres i regionen ble redusert. En profesjonell karriere innen piratvirksomhet ble derfor et lukrativt foretagende, selv om virksomheten var svært farlig.

Piratenes gullalder i Karibia

Piratvirksomheten i Karibien startet rundt 1500-tallet og varte i omtrent 300 år. Mer enn 5000 pirater streifet rundt i farvannene. Den mest fruktbare perioden for piratvirksomhet var fra 1650-tallet til 1730-tallet. Piratene var ville, og terroriserte Det karibiske hav. De skapte stor frykt blant de utsatte, uheldige mannskapene.

Et typisk sjørøverskip hadde plass til rundt 80 beinharde, dyktige seilere med en gjennomsnittsalder på 27 år. De kom fra alle samfunnslag, og ble kalt alt fra sjørøvere til fribyttere. De såkalte buccaneers var en slags libertarianske kapere i Karibia, som oppstod fra undertrykte nybyggere som ble utstøtt av spanske koloniherrer på øyene Hispaniola og Tortuga.

Bilde: Andrea Klaussner og Stockdonkey / Shutterstock

De høyest aktede piratene i Karibia

Blant de mange piratene, var det noen som skilte seg ut for det de utrettet. De fleste fikk et sørgelig endelikt, men historiene ble holdt i live. De var fryktet og respektert til og med av de som tok dem til fange.

Bartholomew Roberts, «Black Bart» (1682–1722) plyndret skip utenfor Amerika og Vest-Afrika. Han var kjent som en utmerket leder med sterk karisma og gode ferdigheter innen navigasjon. Ryktet hans spredde seg, og han ble ansett for å være den mest vellykkede piraten i sin tid. Han hadde sin siste kamp mot britiske Royal Navy, og hans død sjokkerte piratmiljøet.

Anne Bonny (ca. 1697–muligens 1782) er en av de mest kjente kvinnelige piratene. Hun tok del i kamper utkledd som en mann, og kjempet sammen med ektemannen sin – piraten John «Calico Jack» Rackham. I 1720 ble hun fanget og dømt til døden, men klarte å unngå henrettelse fordi hun var gravid. Hun forsvant raskt og dukket aldri opp igjen.

Sir Henry Morgan (1635–1688) var lederen for en sterk jamaicansk flåte som stod for rundt fire hundre skipsangrep i hans tid som pirat. Etter at han ble arrestert, ble han sendt til England der han ble benådet istedenfor å bli satt i fengsel. Han ble til og med slått til ridder av kongen! Han returnerte til Jamaica, der han mistenkelig nok ble utnevnt til viseguvernør.

Edward Teach (1680–1718) ble kalt «Svartskjegg» på grunn av sitt praktfulle skjegg. Med krigsskipet Queen Anne's Revenge tok han en dramatisk tilnærming når han gikk om bord i skip: han plasserte brennende tau på hodet, som en illevarslende, uhyggelig glorie. Han ble drept av skipper Lt. Robert Maynard i en brutal kamp.

Utforsk de samme historiske farvannene

Heldigvis for deg og oss, er piratene i Karibia noe som tilhører fortiden og som kun eksisterer i bøker og filmer. Begravde eller bortgjemte skatter av gull fra aztekerne og spanske dubloner, plyndret fra koloniskip, er også i det store og hele fiktive, men hvem vet?

Ekspedisjonscruisene våre fokuserer uansett på de ekte skattene i Mellom-Amerika og Karibia: de fantastisk vakre øyene, strendene, dyrelivet og kulturen. Det er lenge siden piratene holdt til her, men det betyr ikke at det er slutt på eventyrene.