Oppdagelsestiden

Historien om utforskningen av Nord-Amerika strekker seg tilbake mer enn et årtusen og involverer folk fra hele verden. De ikke-innfødte folkene, opprinnelig europeiske nybyggere, kom til kontinentet i et forsøk på å kartlegge og utforske det enorme landet og fremme de økonomiske interessene sine. Som med det meste av utforskning var søken etter fortjeneste en av de primære motivasjonene.

Men de første personene som noensinne bosatte seg på amerikansk land kom ikke fra Europa. Det er allment akseptert at de første nybyggerne var jegere og samlere som kom til Nord-Amerika fra mammutsteppen i Nord-Asia via Beringlandbrua. Denne landbroen ble dannet mellom nordøst i Sibir og vestlige Alaska på grunn av lavere havnivåer under siste istids maksimum, som var under den siste istiden da isdekket hadde sitt største omfang. Disse nybyggerne spredte seg over både Nord- og Sør-Amerika for omtrent 14 000 år siden.

Mye har skjedd siden den tid, mildt sagt. Tidslinjen for Oppdagelsestiden starter antageligvis med vikingene. Mange tidslinjer antar at skandinaviske vikinger oppdaget kontinentet under havutforskning sent i det 10. århundret, noe som senere resulterte i den norrøne koloniseringen av Grønland og L’Anse aux Meadows i Newfoundland. Dette innebærer at vikingene fant Amerika omtrent 500 år før Columbus. Men reisene deres var ikke allment kjent, så kontinentet var fremdeles åpent for historisk oppdagelse.

Bilde: shutterstock og Camille Seaman

Oppdagelsestiden

Man kan ikke snakke om historien om utforskning av Nord-Amerika uten å nevne Christopher Columbus. Tradisjonelt sett starter Oppdagelsestiden med Columbus i 1492. Da han og mannskapet hans innså at de faktisk hadde funnet et helt nytt kontinent, ble flere skip fra Europa sendt dit for å utforske, erobre og permanent kolonisere i Amerika.

Oppdagelsestiden henviser generelt sett til tiden mellom 1500-tallet og 1800-tallet. I denne tidsperioden ble større koloniseringsprogram startet i Amerika av flere europeiske imperier, inkludert Spania, Frankrike, Portugal, Nederland og Storbritannia. Mens de fleste imperiene hadde tenkt å kolonisere i Amerika, hadde spanjolene et annet motiv for å dra til det nye kontinentet: for å tjene en formue i det nye landet og ta den med hjem til Spania. Det sies at de definerte tre mål: Erobre, konvertere eller bli rike. Ved konvertering mente de at de måtte redde de innfødte fra evig fordømmelse ved å konvertere dem til kristendom.

Portugal gjorde krav på land i Nord-Amerika, i tillegg til at de koloniserte store deler av østlige Sør-Amerika, og kalte det Santa Cruz og Brasil. De franske koloniene inkluderte de østlige delene av Nord-Amerika som Spania ikke hadde erobret, en rekke karibiske øyer og små kystområder av Sør-Amerika. Omtrent 16 000 franskmenn kom til Amerika under koloniseringen, og flesteparten av dem ble selvbergingsjordbrukere langs St. Lawrence River.

Britene ankom sent og startet kolonisering nesten et århundre etter Spania. Den første vellykkede permanente bosettingen deres var i Jamestown i Virginia i 1607, etter flere mislykkede forsøk. Nederlenderne koloniserte mindre i Nord-Amerika enn de andre imperiene, men de grunnla kolonien Ny-Nederland på nåtidens østkyst av USA. Det ble senere fastslått at den sørlige spissen av Manhattan skulle fungere som setet til kolonimyndighetene, og den fikk navnet Ny Amsterdam. I 1664 overtok engelskmennene Ny Amsterdam og endret navn til New York, etter hertugen av York.

Når du er på cruise med oss, får du sjansen til å faktisk seile de berømte rutene som disse dristige oppdagelsesreisende seilte for så lenge siden. Bli med oss på et eventyr til «Det frie land»!