Reisen starter med en flyreise fra København til Kangerlussuaq, med ankomst sent om kvelden. Flyplassen du lander på ble bygd under andre verdenskrig, da USA trengte flystripen som en utpost for fly inn i Europa. I dag er dette hovedflyplassen for internasjonale flyvninger til Grønlands mange spredte bosetninger. Kangerlussuaq betyr ”stor fjord”, og det med god grunn. Når vi går om bord, vil MS Roald Amundsen seile nesten hele fjorden (190 km) før vi kommer ut på åpent hav. 

Ilulissat ligger vakkert til i Ilulissatfjorden, en fjord som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. I fjordmunningen, rett utenfor byen, kan du ofte se enorme isfjell som har gått på grunn. Disse isfjellene kommer fra Jakobshavnbreen, den mest produktive isbreen på den nordlige halvkule. Isfjellene finner veien ned den 20 km lange fjorden på egen hånd, før de så driver inn i Diskobukta. Se de vakre fargene som oppstår når midnattssolen treffer isens overflate, og hør ekkolyden av isen som knitrer og rumler. I Ilulissat tilbyr vi en rekke utflukter. Her kan du bli med på en kort fottur gjennom byen og gjennom nettverket av stier i området. Du kan også bli med på båttur som tar deg tett på isen og forhåpentligvis hval. Eller, du kan bli med på en helikoptertur som gir deg fantastisk overblikk over de vakre omgivelsene. 

Vi krysser Davisstredet, havet som forbinder Labradorsjøen med Baffinbukta. Stredet er oppkalt etter den engelske eventyreren John Davis, som ledet tre ekspedisjoner i området mellom 1585 og 1587. Han var på jakt etter en rute gjennom Nordvestpassasjen da han oppdaget Hudsonstredet. Davis var den første som satte søkelyset på muligheter for seljakt og hvalfangst i Davisstredet, og som fant ut at Newfoundlands torskefiske strakk seg så langt nord.

Devonøya er verdens største ubebodde øy (Antarktis regnes som et kontinent, ikke en øy). På sørkysten av denne øya ligger Dundas, en forlatt landsby med en gammel kanadisk politileir og en rekke arkeologiske utgravninger. Bli med i land og se ruiner av gamle bygninger og et imponerende sted som tidligere var befolket av Thule-folket – stamfedrene til inuittene. Lenger vest ligger Crocker’s Bay, en stor fjord med to tidevannsisbreer ved fjordmunningen. Området har et rikt dyreliv, blant annet sel, hvalross, hvithval og narhval. Til og med isbjørn kan du få øye på i området. Tundraen rundt kystlinjen gir også gode levevilkår for polarharer og moskusokser. Dette er et perfekt område for båtturer i småbåtene våre, da du kommer enda tettere på både dyrelivet og de vakre isbreene. 

Bellotsundet er en smal passasje som fungerer som en transportkanal fra Prince Reget-innløpet til Peelsundet og Franklin-bukta. Sør for kanalen ligger Boothiahalvøya – det nordligste punktet på Nord-Amerikas fastland. Sundet er omtrent 2 km bredt og har sterke strømninger som kan trekke opp til 15 km/t. Is i vannet kan gjøre det enda vanskeligere å navigere seg gjennom sundet. Som et resultat av dette, ser vi alltid an forholdene – det er viktig å unngå de sterkeste strømningene når vi seiler i dette området. Men det er ingen grunn til bekymring, MS Roald Amundsen er skredderydd for ekspedisjoner med alt nødvendig teknologisk utstyr. I tillegg har kapteinen og mannskapet om bord lang erfaring med å seile i utfordrende farvann. På østsiden av kanalen ligger historiske Fort Ross – en handelspost etablert av Hudson’s Bay Company i 1937. Det finnes fortsatt to små hytter på land som blir vedlikeholdt av den kanadiske kystvakten og som periodevis blir brukt av lokale inuitter når de er på jaktturer. Etter vi har utforsket Fort Ross, forsøker vi å seile gjennom det smale Bellotsundet. Det er faktisk i dette sundet, der Stillehavet og Atlanterhavet møtes. Når vi har krysset passasjen, forlater vi derfor Atlanterhavet og seiler inn i Stillehavet. Vi fortsetter selvfølgelig å speide etter dyreliv fra dekk. Husk, jo flere øyne som speider, jo større sjanse er det for at vi ser isbjørn – som ofte ses i dette området.

Etter vi har kommet oss trygt ut av Bellotsundet, krysser vi Victoriasundet og ankommer Coningham Bay, hvor vi bruker småbåter for å utforske området. Forhåpentligvis ser vi masse dyreliv, da denne grunne, brede bukta er et populært tilholdssted for både hvithval og isbjørn. 

Gjøahavn er et populært reisemål for folk som er opptatt av arktisk historie. Stedet er oppkalt etter Roald Amundsen, som overvintret her under Gjøa-ekspedisjonen. Han kalte stedet ’Den fineste lille havnen i verden’. Her tilbrakte Amundsen og resten av mannskapet hans hele to år, hvor de samlet inn forskningsdata og jaktet på karibu. Da Amundsen ankom havnen, var det ingen europeiske innbyggere her, men han var i kontakt med de lokale inuittene for å lære hvordan man overlever i polarområder. De lokale inuittene, også kalt Netsilik-inuittene, er direkte etterkommere av Thule-folket og har bodd her i over tusen år.

John Ross-ekspedisjonen, som varte fra 1829-1833, var også innom denne havnen. Det samme var Franklin-ekspedisjonen, som endte så uheldig i 1845. Med andre ord, det er ikke rart dette stedet er populært blant historieinteresserte. I dag er bosetningen kjent for sitt spennende kunst- og håndverkmiljø, som for eksempel produksjonen av vakre inuitt-klær. Stedet har også flotte kulturarenaer, som Heritage Centre, Hamlet Centre og Northwest Passage Terretorial Trail.

I årets varme måneder, når tundraen er dekket av blomster og havet ikke er dekket av is, har en rekke arktiske fugler reder i nærheten. Lom, gjess, ender, terner, snøspurv og snøugle er noen av fugleartene som holder til her. En flott flokk moskusokser bor også på øya, i tillegg til noen karibuer. Når vi ankommer, blir vi tatt godt i mot i nettopp verdens fineste lille havn.

Vi seiler først gjennom Coronationbukta, etterfulgt av reisen inn i Amundsenbukta. Nå legger vi bak oss de mange øyene og kanalene som en gang i tiden skapte mye forvirring for eventyrerne som la ut på røffe ekspedisjoner. Når vi seiler videre, er vi faktisk i havet som uhindret når helt frem til Nordpolen! Nyt dagen til sjøs – om bord finner du blant annet treningsrom og svømmebasseng. Du kan også delta i spennende forelesninger, eller bruke litt tid på å organisere bildene du har tatt hittil på reisen. Det blir også samlinger med ekspedisjonsteamet som oppsummerer reisen så langt, samt presenterer planen for reisen videre. 

Smoking Hills er et utrolig syn. Her stiger nemlig røyk opp fra klippene på østkysten av Cape Bathurst. Røyken oppstår som følge av lokalt brunkull – en kombinasjon av skifer og pyritt – som spontant begynner å brenne når det blir utsatt for luft, på grunn av erosjonen i åsene. I 1850 kom et redningsmannskap til området for å lete etter medlemmene av Franklin-ekspedisjonen. Fordi redningsarbeiderne fikk øye på røyken, ble et team sendt for å undersøke hva det var. De trodde nemlig det kunne være leirbål til ekspedisjonsmedlemmene, men skjønte etter nærmere undersøkelse at røyken kom fra klippene og at det ikke var noe tegn til overlevende fra ekspedisjonen. Bosetningen i nærheten av Smoking Hills heter Paulatuuq, som kan oversettes til ”kullets sted”. 

Point Barrow det nordligste punktet i Alaska (og derfor også i USA), og det er også her vi forlater Beauforthavet og seiler inn i Tsjuktsjerhavet. Vi anbefaler å speide etter dyreliv fra dekk – i dette området finnes det både grønlandshval og gråhval. Bosetningen i nærheten av Barrow har en befolkning på rundt 4000, men føles nærmest som en storby etter alle småstedene vi har besøkt tidligere på reisen. På kultursenteret i bygda kan du kjøpe kunst og håndverk, som treskjæringer, masker, parkasjakker og pelsvotter.

Den storslåtte ekspedisjonen vår avsluttes i Nome, hvor Roald Amundsen fullførte sin første krysning av Nordvestpassasjen i 1906. I 1898 fant tre heldige svenske menn gull i Anvil Creek i nærheten, og innen ett år hadde 10 000 menn ankommet området i jakten på det samme. Vinteren 1925 ble derimot en tøff tid for folket i Nome, da et utbrudd av difteri rammet befolkningen. Fordi de bodde så langt unna resten av verden, i et område med mye snø og is, måtte de bruke hundesleder for å komme seg til Anchorage. De måtte altså reise 160 mil for å få tak i medisin. Carrie M. McLain-museet i byen har en utstilling om den lokale historien.

Om morgenen går vi i land og kjører deg til flyplassen. Herfra flyr du til Vancouver, hvor du blir kjørt til hotellet ditt for en overnatting.