Starten på den originale
Da skipspioneren Richard With grunnla den originale Hurtigruten i 1893, skulle det for alltid endre norskekystens fremtid.
Vi finner en vei for fisk
Historien vår starter sent på 1800-tallet med de gode fiskestedene langs den nordlige norskekysten. En overflod av sild, kveite og torsk måtte fraktes til Sør-Norge, der de kunne bli eksportert for å dekke den stadig større etterspørselen i sørlige Europa.
Ruten fra Bergen til Kirkenes på 1250 nautiske mil var full av farlige rev, små øyer og trange sund. Det var bare 28 fyrtårn nord for Trondheim og kun to nautiske kart, så seiling om natten var en farlig affære.
Frakttjenester på dampskip og små seilbåter var også upålitelige og sjeldne, noe som gjorde reisen lang og vanskelig. På den tiden tok det rundt tre uker å sende et brev fra Trondheim til Hammerfest, og så mye som fem måneder på vinterstid.
Den norske regjeringen ville finne en løsning på dette. I 1891 inviterte de rederier til å sende inn anbud for å drifte en statssanksjonert rute mellom Trondheim og Tromsø eller Hammerfest som seilte om natten. Ingen svarte.
Regjeringen prøvde igjen året etter, men de to største rederiene på den tiden var ikke interesserte. Der andre skygget banen, var det én mann som tok utfordringen: Kaptein Richard With.
Hurtigrutens far
Kaptein Richard Bernhard With ble født på Stokmarknes i 1846, og hadde seiling i blodet. Han var sønn av en skipsfører som hjalp Tromsø med å anskaffe sitt første handelsskip, og unge Richard skulle følge i farens fotspor, bare i en mye større skala.
I begynnelsen jobbet Richard With som styrmann på handelsskip. Senere slo han seg ned, giftet seg og åpnet en butikk i Risøyhamn for å benytte seg av økningen i sildefisket. Det var på denne tiden han innså at det var et stadig større behov for bedre sjøtransport i området.
Høsten 1880 satte With ut på et nytt oppdrag for å samle inn aksjekapital til et dampskipsselskap. De første operasjonene startet i november 1881, med kaptein With som skipsfører. Innen tre år klarte han å anskaffe to skip til, og åpnet handelsruter mellom Bergen og Lofoten.
With begynte å kartlegge norskekysten sammen med Anders Holte, en erfaren sjømann fra lokalområdet. Dette samarbeidet førte til kystens første store navigasjonsmetode, basert på nøyaktige observasjoner av sjøen og kysten.
With var en skarp forretningsmann, og leide inn dyktige kapteiner som kunne bruke systemet Holte hadde utviklet for å navigere farvannet i mørket om natten. Dette sparte verdifull tid på hver reise mens konkurrentene sov.
Da det statlige anbudet kom i 1892, var kaptein Richard With klar til å motbevise skeptikerne og oppnå drømmen om en «hurtig rute».
Et ikon blir født
Den 2. juli 1893 ble dampskipet DS Vesteraalen sjøsatt på «den hurtige rutens» jomfrutur. Den startet i Trondheim, besøkte ni havner og ankom Hammerfest tre dager senere, 45 minutter før planlagt tid.
Dette var en stor begivenhet for familier langs kysten, som vinket med flagg for å ønske skipet velkommen. Bragden førte ikke bare til en radikal endring innen kommunikasjon, med brev som nå kom frem i løpet av dager heller enn uker, men folk var ikke lenger isolerte, og kunne bevege seg fritt langs kystlinjen.
Den raske og pålitelige tjenesten støttet fiskersamfunn, og sørget for at lokale bedrifter kunne blomstre når fangsten ble sendt sørover og eksportert til hele verden. Denne revolusjonen finansierte utviklingen av andre industrier og førte til velstand overalt i landet.
Det tok ikke lang tid før den raske, men trygge ukentlige tjenesten ble en daglig tjeneste. Ruten ble også forlenget til Bergen i sør og helt opp til Kirkenes ved grensen til Russland. Nye skip ble lagt til flåten for hver milepæl, og resten er historie.
With pensjonerte seg som styrmann og ble leder i bedriften, der han ble værende til 1909. Han ble hyllet av nasjonen og ble tildelt tittelen «ridder av 1. klasse» av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, som «en belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten».
Vi er stolte over å fortsette i samme pionerånd som grunnleggeren vår. Ettermælet hans er fremdeles med oss i dag, like sterkt og engasjert som alltid.