Du går inn i tunneler under fjellet og ut igjen ved bresålen med 200 meter tykk is over hodet ditt. Dette er hva Norges nest største isbre, Svartisen, tilbyr forskere fra hele verden i det glasiologiske forskningslaboratoriet som ble ferdigstilt i 1995. Men også for reisende med Hurtigruten vil Svartisen, mellom anløpene Nesna og Ørnes, by på et syn som fryser seg fast i minnet.
Massive isbreer
Med om lag 370 kvadratkilometer er Svartisen Norges nest største isbre etter Jostedalsbreen. Den strekker seg over kommunene Meløy, Rødøy, Beiarn og Rana, mellom Holandsfjord, Glomfjorden og Melfjorden i vest, og Blakkadalen i øst.
Til tross for å ha vært registrert som den isbreen som ligger lavest i Fastlands-Europa før den siste tilbaketrekkingen i Istiden, rommer Svartisen også flere topper på over 1500 meter: Snøtinden (1594) meter i vest og Sniptinden (1586) og og Istinden (1572) i øst. Brearmen Engabreen strekker seg nesten helt ned til Holandsfjorden. Tidligere gikk den helt ned i fjorden, men klimaendringer gjorde at isen frem til 1960-tallet trakk seg nesten to kilometer tilbake. Senere har den krøpet ned mot vannet igjen, før den i de siste årene har begynt å trekke seg tilbake igjen.
Industrialisering, og likevel bevare naturen
Smeltevannet fra breen har gitt billig hydro-elektrisk kraft til Norsk Hydros store fabrikk i Glomfjord (1.250 innbyggere) med produksjon av fullgjødsel nok til Norges forbruk. Nå blir vannet fra breen samlet under breen gjennom 45 tunneler til en kjempetunnel som ender i en kraftstasjon nede i havkanten. Det gjelder å utnytte hver meter fallhøyde og å bevare naturen mest mulig uberørt.
Tett på den kalde skjønnheten
I dag går flere cruiseskip inn Holandsfjorden for å se en stor brefinger av Engabreen som kommer nesten ned til fjordbredden. I øst er det store huler i kalksteinsfjellene og fine oppmerkede ruter for fotturistene. Gjester på Hurtigruten kan bli med på utflukt til Svartisen like ved Ørnes.
