Havørn
En gang fanget man denne majestetiske fuglen med hendene, i dag er det om å gjøre å fange den på film.
En mektig fugl
Havørnen er den største rovfuglen i Norge og Nord-Europa. Hunnene kan ha et vingespenn på opptil 2,5 m. Og når du er på havørnsafari og får se denne enorme fuglen på nært hold vil du skjønne hvor stor den er.
Havørnen bygger store reder av kvister og greiner som den fôrer med lyng, tang, mose og gress. Den bruker gjerne samme rede i flere år. Eggene legges mellom slutten av mars og mai. Den legger to til tre egg som ruges i 35 til 45 dager av begge foreldrene. Havørnen lever av fisk og sjøfugl, men den tar også åtsler.
En beskyttet art
Havørnens rike er stort: den finnes så langt nord som på Grønland og Island, og i hele Skandinavia og Skottland i vest. Her til lands er havørnen mest utbredt i Nord-Norge.
I 1968 ble ørnen totalfredet i Norge. Og fra å være nesten utryddet med ca. 500 hekkende par i hele Vest-Europa i 1975, finnes det mer enn 2.000 hekkende par bare i Norge.
Fange en fugl med hendene
Fra 1600-tallet og fram til 1960-tallet fanget man ørn på Værøy i Lofoten. Man brukte ikke feller, kuler eller krutt - man fanget dem med hendene! Opprinnelsen til denne merkelige fangstmetoden var antagelig å redusere havørnbestanden, fordi den gjorde stor skade på utgangersauen (sauer som var ute på beite hele året).
Derfor utbetale myndighetene skuddpremie på havørnen. Det er tydelig at bestanden av ørn må har vært stor på denne tiden, for i følge bygdehistorieboken Øyfolket ble det fanget 90 ørn i 1851, mens det ett år ble utbetalt skuddpremier på 252 ørn. Utbetalingen var hele 2,- per ørn, noe som antagelig var en liten formue den gangen. Det er litt uklart hva som skjedde med ørnene etter fangst. Noen ble antagelig holdt som husdyr, mens andre fikk en mer ublid skjebne og vingene deres ble brukt som sopelimer.
Fangsten foregikk sent om høsten, og man bruke slakteavfall fra sauene som åte. Det ble bygget egne fangsthuler som ble kalt ørnhus. Dette var godt kamuflerte huler av stein i fjellet, der tålmodige fangstmenn satt og ventet. Det gikk rykter om at man fanget ørn med hendene på Værøy langt utenfor Norges landegrenser.
I 1665 ble den spesielle ørnefangsten på øya omtalt i reisebeskrivelsene til italieneren Franseco Negri. De forlatte ørnhusene på Værøy ligger fortsatt i fjellet som viktige kulturminner, og forteller om en underlig fangstform som folket på Værøy antagelig var alene om.
En reise du ikke må gå glipp av
Det er store sjanser for å se havørn når du seiler med Hurtigruten. Både på avstand fra dekk, og på nært hold når du blir med på havørnsafari i Trollfjorden.
