Lundefuglen

Sjøpapegøye, lunde eller lundefugl – kjært barn har som kjent mange navn, og fuglen har fått alle disse kallenavnene på grunn av det karakteristiske utseende sitt. I hekkesesongen har nebbet gulrøde striper ytterst og en mørkebrun farge som nesten går over i en blåtone innerst. Rundt øyet er det en blågrå flekk. Den er sort på oversiden og hvit på undersiden. I tillegg har den en sort ring rundt halsen, og er grå på toppen av hodet. Det latinske navnet Fratercula Arctica blir av og til oversatt til ”Arktisk lillebror”, men korrekt oversettelse er antagelig ”liten arktisk broder” som i klosterbror, fordi den sorte og hvite fjærdrakten kan minne om en munkekutte.

Lundefuglen har en egen festival, Lundefestivalen på Røst i Lofoten. Røst ligger like ved den største hekkeplassen for lundefugl i Norge. I gamle dager var det å sanke egg fra fuglene en måte å overleve på, men også en tradisjon.

I dag står Lunden på den nasjonale rødlisten, og regnes som sårbar. Den holder til på sjøen om høsten og vinteren, mens den kommer til kysten for å hekke om våren. Da yrer fugleklippene av liv, når titusenvis av fugler lever sammen i store kolonier. Hvert par legger kun ett egg, og etter seks uker er ungen fullt flyvedyktig og uavhengig av foreldrene. Etter at den har forlatt redet, kommer den ikke tilbake til kysten på flere år. Lundefuglen lever mest av fisk, krepsdyr og muslinger – og den dykker gjerne ned til 30 meter eller mer når den leter etter mat. De holder gjerne til på store klipper der det ikke finnes rovdyr som kan true dem. Måker og tyvjo som angriper ungene eller stjeler egg er den eneste trusselen.

Lundefuglen er den eneste av lundene som holder til i og rundt Nord-Atlanteren. I Norge hekker den fra Vestlandet og nordover langs hele kysten, og du finner den også på Island, Grønland, Newfoundland og de britiske øyene.