Hvordan ble fjordene til?

Det er få steder som kan sammenligne seg med fjordene. Når du seiler gjennom disse geologiske formasjonene får du et innblikk i fortiden, samtidig som du blir transportert til en helt annen verden. Fjordene, omgitt av frodige fjell eller snødekte topper, er levende bevis på hvordan naturhistorien – bokstavelig talt – har forandret planeten vår.

Disse dype dalførene finnes bare i nærheten av Nord- og Sørpolen, og skiller seg fra andre juv og gjel i verden på grunn av den spesielle utformingen. Grand Canyon er kanskje den mest kjente dalen i Nord-Amerika, og den ble ble formet etter millioner av år med elveerosjon. Utrolig nok har fjorder, som de norske fjordene, blitt formet av en enda mer dramatisk kraft, nemlig isbreer. Her får du se hvordan disse imponerende bassengene ble til.

Isbreer kommer …

Du tenker kanskje at istiden var noe som skjedde for tusener av år siden, da hele planeten var kald og det var en masseutryddelse. Definisjonen på istid tilsier imidlertid noe annet. En istid er faktisk bare en tidsperiode med isbreer på jorden, som for eksempel akkurat nå. Vi har vært i denne istiden i millioner av år, og derfor har vi begynt å tenke på den som planetens «normaltilstand».

Selv om jorda befinner seg i en istid akkurat nå, er den på langt nær dekket av like mye is som før. På ulike tidspunkter i historien har isbreene bredd seg ut fra polene i enda større grad enn i dag. I en periode var jorda dekket av ismasser helt ned til ekvator. I den perioden var jordas gjennomsnittstemperatur rundt 58 minusgrader. Men temperaturen og forholdene i atmosfæren gjør at isen ofte bare kan holde seg i disse delene av verden i veldig korte perioder.

Når så store ismasser brer seg utover jorda, har de stor innvirkning. Når de beveger seg, samler de opp rusk og steiner som de langsomt frakter med seg. Det er denne prosessen som har formet de u-formede dalførene på jorda, som er fjordenes opprinnelse.

nature-antarctica-hgr-160840 1920-photo getty images

patagonia-chile-hgr-153805 1920-photo oscar farrera

… og isbreer går

Dalførene fikk ikke den formen vi kjenner i dag før isen smeltet.

Karbonutslipp fra vulkaner varmet langsomt opp jordas atmosfære. Det førte til at isbreene smeltet og trakk seg tilbake til polene som ennå var kalde. Mange isbreer trakk seg bare tilbake via landjorden, og tørre daler på den nordlige halvkulen er et resultat av det.

I kystområder som New Zealand, Chile og Norge trakk isbreene seg trolig tilbake via landjorden og ut i den nærmeste sjøen. Isbreene skar seg vei ut og fjordene ble til.

Vannet fulgte etter

Da isbreene smeltet ble dalførene som lå igjen fylt opp med vann. Fjordene pleier å være på sitt dypeste lengst inn mot land.

Du kan enkelt gjøre et eksperiment hjemme som illustrerer hvorfor. Finn frem en kopp med mel, og bruk fingeren for å lage en stripe i melet. Det er dypest der stripen starter. Dette skjer fordi melet du dyttet unna la seg på slutten av stripen. Det er helt likt med alt rusket og rasket som isbreene dro med seg.

Det marine livet i fjordene er veldig fascinerende. Dypt nede i de kalde fjordene er det korallrev. Dybden på revene gjør dem vanskeligere å studere enn de tropiske variantene, og derfor vet forskerne veldig lite om dem. Det vi vet, er at fjordene har noen av de største revene i verden. Organismene som lever på havbunnen er vant med kulde, høyt trykk og mørket som omgir dem.

Hvordan ble fjordene til?

Fjordene våre er de største turistmagnetene vi har i Norge. Og selv om vi nordmenn kan glemme hvor vakre de er, er det umulig å ikke la seg begeistre når vi ser dem igjen.