Dyreliv på Svalbard
Lær om svalbardrein og hvalross
Dyrelivet på Svalbard er krevende, motstandsdyktig og i overflod. Muligheten til å oppleve den arktiske villmarken på Svalbard er noe du vil huske resten av livet. Lær mer om svalbardrein, hvalross og isbjørn!
Dyrene her lever under ekstreme forhold, og må tåle kulde og mørke
Velkommen til et dyrelivsparadis! De avsidesliggende, men likevel tilgjengelige øyene på Svalbard er ulikt alt annet på jorda – halvveis mellom Norge og Nordpolen, og med et rikt dyreliv som har tilpasset seg for å tåle de ekstreme forholdene, spesielt de snøfulle, mørke vintrene. Isbjørn og hvalross er bare noen av artene du kan være heldig å få se under en ekspedisjon med Hurtigruten.
Kongen av Arktis – Svalbard-isbjørnen
Det er ikke uten grunn den har fått dette tilnavnet. På Svalbard er det rundt 3000 isbjørner – flere enn antallet mennesker som bor her, og mest sannsynlig en av de største konsentrasjonene av isbjørn på jorda. Isbjørnene er ensomme dyr uten fast koloni eller tilholdssted. De streifer dit de kan finne mat, og det er bare de drektige hunnene som bruker hi om vinteren. Lær mer om kongen av Arktis – isbjørnen!
Vil vi se isbjørn under ekspedisjonscruiset vårt til Svalbard?
Vi vil holde øyne og ører åpne med en god dose tålmodighet og en kikkert under ekspedisjonscruiset vårt til Svalbard. En følelse av forventning ligger i luften når vi seiler i Høyarktis. Sjansene til å se isbjørn øker når det marine pattedyret er i nærheten av, eller i vannet. Når det er drivis, kan det hende at isbjørnen bruker denne som en plattform ut i havet. En sjelden gang driver en død hval eller hvalross på land på Svalbards strender. Slikt tiltrekker mange dyr – inkludert isbjørnen.
Selv om det ikke er noen garanti for at vi får se isbjørn, er vi pol-opportunister – ekspedisjonene våre dikteres av elementene, vi gjør landinger på viktige steder og bestreber å komme tett på dyrelivet. Med «isbjørn-radaren» slått på, er det gode muligheter for at våre forsterkede sanser er mer oppmerksomme for å oppleve annet dyreliv, som fugler og andre marine pattedyr.
-
![Isbjørn]()
-
![Rentier.]()
-
![En geit som står på en steinete bakke]()
-
![En sel som ligger på stranden med et fjell i bakgrunnen]()
-
![Isbjørn]()
Bilde: Rinie van Meurs, Heike Konrad, Dr. Henry Bauer, Arnau Ferrer og Andrea Hermle
Hvalross på Svalbard
Siden beskyttelsesloven av hvalross kom i 1952 har bestanden på Svalbard vokst fra noen få dyr til en sterk bestand med flere grupper spredt over hele øygruppen.
Vil vi se hvalross på et cruise til Svalbard?
Det er lettest å få øye på disse store pattedyrene fra skipet når de ligger på isflak, eller fra land nær veletablerte tilholdssteder. Med en forståelse av hvalrossens spisemetode, er det mulig å identifisere hvor slike mulige tilholdssteder vil være. Hvalrossen spiser i relativt grunt farvann, hovedsakelig bentiske organismer som gjemmer seg i avleiringer på bunnen. For å finne disse skall- og bløtdyrene bruker de sine hypersensitive værhår, og deretter suger de i seg maten ved bruk av trykk.
Ideelle habitater for hvalross går fra svakt skrånende strender til større grunne områder. Landinger nær slike kolonier er en opplevelse for alle sansene (spesielt luktesansen). Som alle andre ekspedisjoner til avsidesliggende destinasjoner, er det ingen garanti for å observere hvalross, men vi ser ofte disse dyrene på et cruise til Spitsbergen.
Svalbardreinen
Svalbardreinen er en mindre underart, med kortere bein og et relativt lite og avrundet hode. Reinsdyret endrer farge på pelsen gjennom de forskjellige årstidene. Om sommeren er pelsen mørkere, med brun farge på toppen og lysere farge på magen. Om vinteren blir pelsen lysere i farge, og er nesten grå eller gul-hvit. Svalbardreinen er, som alle andre dyr på Svalbard, tilpasset det kalde og mørke klimaet. Når tilgangen til mat er begrenset om vinteren, er kroppen deres ekstremt godt tilpasset til å bruke av sine egne reserver, og den tykke pelsen gir god isolering mot den kalde temperaturen og vinden.
Er det mulig å se svalbardrein på cruiset til Svalbard?
Svalbardrein holder seg som regel i små grupper på to til fire dyr, men om vinteren kommer de små gruppene ofte sammen for å holde varmen og spise på et godt beiteområde. Svalbardreinen finnes over hele øygruppen, hovedsakelig der det ikke er isbre. På Nordenskiöld, Edgeøya og Barentsøya er det størst tetthet av dyret. Reinsdyret kan være nysgjerrig, og noen ganger kan det komme bort til deg innen en avstand på rundt ti meter.
