Kordillerenes fremvekst
Kordillerene beskrives som Amerikas «ryggrad», og er den lange og oppsiktsvekkende fjellkjeden som strekker seg fra Nord-Amerika og så langt sør som Antarktis.
Jordoverflaten er inndelt i større og mindre tektoniske plater. Dette er landmasser som driver på tvers av jordkloden over lang tid. Når de kolliderer, utløses den mektigste kraften på jorda. Ingenting kan stå imot denne bevegelsen, som lukker hav og løfter opp hele kontinenter. Nesten alle fjellene vi vet om, oppsto på grunn av slike kollisjoner mellom havplater eller jordplater.
Et storslått eksempel er vestkysten av Amerika, hvor en rekke ulike fjellkjeder har oppstått på grunn av kollisjoner. Platene under Stillehavet har bevegd seg sakte, men sikkert mot kontinentalmassen i Nord- og Sør-Amerika, noe som har skapt et enormt topografisk løft – Kordillerene (som betyr «fjellkjede»).
Nord-Amerika
Rocky Mountains er kanskje det første som dukker opp når man tenker på Kordillerene i Nord-Amerika. Dette er likevel bare starten. Kystbeltet i Stillehavet, som strekker seg fra Alaska til Mexico, er en del av Kordillerene. Det er også flere andre fjellkjeder langs kysten, som Southern Alaska Ranges og Yukon Ranges.
Likevel er det bare delvis mulig å sammenligne måten Rocky Mountains ble dannet på og hvordan Andesfjellene ble dannet. Begge ble skapt da en av stillehavsplatene (Nazca-platen i sør og stillehavsplaten og Juan de Fuca-platen i nord) dyttet kraftig inn mot Amerika, men bortsett fra dette var prosessen helt annerledes. Det er kun i områdene ved kysten (som Kaskadefjellene) at fjellet ble dannet på grunn av magma som ble presset, smeltet og dyttet oppover. På innlandet var det enorme landmasser som frontkolliderte, og dette gjorde at landet ble foldet sammen, som en duk som dyttes fra to sider.
Kollisjonen startet mye tidligere her enn i sør, og på den tiden var det en enorm kulp der Rocky Mountains ligger i dag. Først sørget det kraftige dyttet fra vest til øst for at kulpen ble helt lukket, og deretter ble den sammenpressede steinen løftet opp. Resultatet var et platå på 5486 meter. Millioner av år senere har is og vann erodert og skjært ut det vakre landskapet vi kjenner i dag. Akkurat som i sør, pågår kollisjonen fremdeles, og topografien er i stadig endring.
-
Bilde: Daniel Allen
Den aleutiske buen
Den yngste av fjellkjedene i Amerika som ble skapt på grunn av et slikt press, er den aleutiske buen i Alaska. I nylig geologisk tid, altså for 50–55 millioner år siden, ble den nordligste delen av stillehavsplaten presset nordover og ned under den nordamerikanske platen. Selv om hele prosessen startet under vann, er det samme prinsippet i sving: én plate dyttes langt under en annen til den smelter. Akkurat som boblene i en lavalampe, stiger den smeltede steinen opp til overflaten og kommer ut i form av et vulkanutbrudd. Når vulkanene er høye nok til å stige over vannoverflaten, danner de såkalte øybuer. Disse strukturene oppstår kun i havet (og er ikke det samme som vulkanbuer).
Andesfjellene og Antarktishalvøya
Når vi seiler til Chile, Tierra del Fuego og Antarktis, kan du se disse fjellene med dine egne øyne. For rundt 180 millioner år siden, etter at superkontinentet Pangea ble oppløst, ble Nazca-platen presset lenger og lenger inn under den søramerikanske platen. Dette kalles subduksjon. På flere hundre kilometers dyp begynte subduksjonsmaterialet å smelte og bevege seg opp igjen gjennom skorpen på overflaten. Slik oppsto Andesfjellene, verdens lengste fjellkjede. Denne dyttingen pågår fremdeles, ledsaget av vulkanutbrudd og jordskjelv.
Antarktishalvøya lenger sør oppsto samtidig og ved hjelp av samme prosess som Tierra del Fuego i nord. På den tiden hang Antarktis og sørlige Sør-Amerika sammen, men etter flere millioner år ble de skilt fra hverandre.
Det lengste fjellsystemet i verden ble altså skapt av kun én gigantisk kraft, en kraft som har drevet planeten vår helt siden starten. Når du er på et ekspedisjonscruise med oss, får du sjansen til å se noen av de fascinerende fjellkjedene som utgjør de majestetiske Kordillerene.
