Flere av Hurtigrutens polarekspedisjoner stopper innom Falklandsøyene. Denne øygruppen i Sør-Atlanterhavet er ukjent for mange. Har du aldri har satt deg inn i den spennende historien til denne øygruppen i Sør-Atlanteren nord for Antarktis? Da er tiden inne! Du kan også lese mye mer om hvordan Falklandsøyene ser ut i dag, og hva du kan gjøre på disse fantastiske øyene.

Oppdagelse og tidlige bosetninger

Selv om de fleste av områdene de europeiske oppdagerne fant under oppdagelsestiden allerede var bebodd, var det ingen som bodde på Falklandsøyene frem til midten av 1700-tallet. Faktisk er det ikke dokumentert at noen fant øyene før i 1592, da den engelske sjøkapteinen John Davis fikk øye på dem. Nesten 100 år senere gikk John Strong, en annen engelsk kaptein, i land. Strong satte i gang prosessen med å gi øyene et navn. Men det var ikke selve landmassen som ble døpt, men skipsleien mellom øyene. Navnet ble Falklandssundet, oppkalt etter sjøforsvarets kasserer på den tiden.

I 1764 startet Frankrike øyenes første koloni. De kalte øyriket "Iles de Malouines," oppkalt etter havnebyen «Saint-Malo» i Frankrike, hvor de startet den farefulle ferden mot Sør-Atlanteren. Bosetterne opprettet havnen Port Louie på Øst-Falkland. Bare et år senere skapte England bosetningen Port Egmont på Vest-Falkland. Lederen av den engelske ekspedisjonen som grunnla Port Egmont, John Byron, gjorde da krav på øyene på Englands vegne. Byron var ikke klar over at franskmennene allerede hadde opprettet en havn på en av de andre øyene i øst. Historikere mener likevel at det ikke ville forhindret Byron i å erklære området som britisk eiendom.

Britenes opphold på øya ble derimot kort, da de ble drevet vekk fra øya av ressurssterke naboer. Men vi snakker ikke om franskmennene. På denne tiden hadde de faktisk helt sagt fra seg bosetningen sin på Falklandsøyene. Spanjolene tok over den franske havnen i 1770 og kalte den Puerto de la Soledad. Engelskmennene ble drevet vekk fra Port Egmont. Dette skjedde ofte under oppdagelsestiden, og områder fikk stadig nye eiere. Det var også tilfellet med Port Egmont, som England fikk tilbake året etter.

Disse uoverensstemmelsene varte frem til 1820. På dette tidspunktet hersket Spania over Falklandsøyene, som de hadde hatt enerett på i flere tiår. Men Spanias kolonier i Sør-Amerika gjorde opprør under denne tiden, og Argentina, som den gang het De forente provinser ved Rio de la Plata tok over øyene. Dette kunne ha vært slutten, om britene noen gang offisielt hadde sagt fra seg eierskapet av øyene. Det gjorde de aldri. I 1832 kom engelskmennene tilbake for å ta øyene som de anså som sine. De britiske troppene klarte å kaste ut de argentinske nybyggerne på fredelig vis, noe som ble starten på en lang fredstid.

Falklandskrigen

Freden skulle ikke vare. Nesten et hundre og femti år senere oppstod en alvorlig konflikt rundt Falklandsøyene. Selve Falklandsøyene ble faktisk ikke et krigsåsted etter at britiske styrker fjernet de argentinske innbyggerne, men Argentina fortsatte å protestere mot britenes krav på øygruppen. I 1964 ble saken diskutert i FN. Selv om FN prøvde å få Storbritannia og Argentina til forhandlingsbordet, kom de ikke noe nærmere enn fredelig løsning. I 1982 brøt krigen ut.

Argentinske tropper på 5000 soldater klarte å slå tilbake det britiske forsvaret av øygruppen. Margaret Thatcher svarte med å erklære en 370 km lang maritim eksklusjonssone rundt området. Thatcher kunngjorde at alle som kom innenfor denne sonen ville bli ansett som fiendtlige, og ville bli angrepet. Kort tid etter denne kunngjøringen angrep britiske styrker et argentinsk skip med undervannstorpedoer, og drepte 368 om bord. Dette var en kontroversiell hendelse under krigen, da det ble hevdet at skipet ikke var innenfor sonen da angrepet skjedde, og at det faktisk var på vei vekk fra øyene.

Resten av krigen var kort, men brutal. Bare noen få måneder etter krigen begynte overga Argentina seg, etter å ha mistet 655 menn i mellomtiden. Tapet utløste et jordskjelv i Argentinas politiske landskap, som allerede var preget av usikkerhet. Argentinas leder, Leopoldo Galtieri, trakk seg og ble erstattet av Carlos Menem. Menem tok initiativ til fredssamtaler med britene. Selv om forhandlingene tok lang tid, ble konflikten mellom de to landene avsluttet i 1995.

Falklandsøyene i dag

I dag er Falklandsøyene helt selvforsynt og nærmest selvstyrende. Mennesker fra hele verden har bosatt seg der for å jobbe i øyas lukrative oppdretts- og fiskeindustri. Det er også et populært turistmål, siden det er massevis av uberørt natur å utforske og fascinerende byer å lære om. Dessuten har Falklandsøyene en stor pingvinbestand, som garantert vil glede dyreelskere i alle aldre. Uansett om du skal tilbringe en hel ferie der, eller bare stoppe innom når du er på cruisereise til Antarktis, er vi ganske sikre på at du kommer til å falle for dette stedet.

Ting du må oppleve når du er på Falklandsøyene

Strendene på Falklandsøyene er naturlig nok litt kjølige, men denne fantastiske øygruppen er rik på spennende attraksjoner du kan utforske. Nedenfor har vi listet opp favorittaktivitetene våre å se og gjøre der:

Sjeldent dyreliv

Akkurat som da kaptein John Strong gikk i land for 300 år siden, kan besøkende i dag også få se et spennende utvalg av ville dyr. Særlig fugler kan du vente deg å se mye av på utfluktene våre. Det finnes ekstremt mange fuglearter på disse spredte øyene, noe som gir besøkende en fantastisk mulighet til å se noen av verdens mest sjeldne og interessante fugler.

Pingviner overalt

Falklandsøyene er hjemstedet til fire forskjellige pingvinarter, nemlig konge-, klippehopper-, magellan-, og bøylepingvin. Kongepingviner ser ganske like ut som slektningen keiserpingvinen, og har den samme guloransje fargen på hver side av hodet og under nebbet.

I likhet med alle andre pingviner kan ikke verdens nest største pingvin fly. Kongepingvinene samler seg i store kolonier rundt om på Falklandsøyene. Klippehopperpingvin, bøylepingvin og magellanpingviner er mye mindre i størrelsen, og blir bare 55-80 cm høye. Som andre arter har de en tendens til å samles i grupper, så det burde ikke være veldig vanskelig å oppdage disse små raringene.