
Norrøne myter og legender
Mange av de mest dramatiske fortellingene i norrøn mytologi har vært inspirert av nordlyset. Mens vikingene verdsatte lyset og trodde at det var gudenes jordiske manifestasjoner, var andre nordiske folk redd det. For å beskytte seg mot det lagde de historier om farene nordlyset kunne medbringe, og slik oppstod det overtro rundt lysets tilstedeværelse. Disse norrøne mytene og legendene kom fra de nordiske landene i Nord-Europa og Nord-Atlanteren.
Heltene lyste opp himmelen
Odin var sjefsguden og hersket over Åsgard. Han var høyt verdsatt blant vikingene og holdt til i Valhall, hvor han forberedte seg til Ragnarok – en rekke hendelser som ville føre til gudenes ende og en ny begynnelse. Ifølge legenden var Ragnarokk forutbestemt og skulle bli Odins største kamp. Dermed ville han trenge de beste og modigste krigerne på sin side. Under hver krig på jorden plukket Odin ut de som skulle dø og slutte seg til ham i Valhall. Valkyriene – kvinnelige krigere på hesterygg med rustning, spyd og skjold – ledet Odins utvalgte krigere til Valhall. Vikingene trodde at nordlyset som lyste opp himmelen var refleksjoner av rustningen til Valkyrier som ledet krigere til Odin.
Noen legender hevder at nordlyset var pusten til de modige krigerne som døde i kamp. I andre historier fortelles det at nordlyset var Bifrostbroen, en glødende pulserende bue som ledet de falne til deres siste hvilested i Valhall.
Fare i lyset?
For samene hadde ikke nordlyset noen tilknytning til heltedåder eller modighet. I stedet så samene på nordlyset som noe som skulle fryktes og respekteres. Når nordlyset flammet over himmelen ble det sett på som et ondt varsel.
Samene trodde at nordlyset var sjelene til de døde og derfor skulle det ikke snakkes om. Det var også sett på som farlig om du veivet, plystret eller sang under det, ettersom dette kunne gjøre lyset oppmerksom på at du var der. Hvis det la merke til deg kunne det strekke seg ned og føre deg med seg opp i himmelen. En mer skummel tolkning var at nordlyset kunne strekke seg ned og kutte av hodet ditt! Det er fortsatt mange samer i dag som for sikkerhets skyld holder seg innendørs når nordlyset lyser opp himmelen.
Mytiske ildrever
Det finske ordet for nordlys er revontulet, som direkte oversatt betyr ‘ildrev’. Navnet kommer fra en fin fortelling om at det var arktiske rever som lagde nordlyset. Disse ildrevene løp gjennom himmelen så fort at de store pelshalene deres kom borti fjellene, hvilket førte til at det oppsto gnister som lyste opp himmelen. En tilsvarende historie forteller at når ildrevene løp, sveipet halene deres opp snøflak som ble tatt av måneskinnet og dermed dannet nordlyset. Denne versjonen av myten forklarer også hvorfor nordlyset bare kan ses om vinteren, ettersom det ikke er noe snø om sommeren.
En utbredt fasinasjon
Men det var ikke bare disse komplekse mytene som slo røtter i norrøne samfunn. På Island, for eksempel, trodde man at nordlyset hjalp til å gjøre barnefødsel mindre smertefullt. Men gravide kvinner måtte ikke se direkte på nordlyset, for da ville barnet bli skjeløyd. På Grønland trodde de at nordlyset var sjelene til barn som hadde dødd under fødselen, mens i Norge ble det hevdet at nordlyset var sjelene til gamle jomfruer som danset i himmelen og vinket til de under.
Uansett hvilken av disse fantastiske fortellingene som kaprer fantasien din er en ting sikkert, norrøne samfunn tilegnet nordlyset store krefter og betydning. Om nordlyset bragte med seg godt eller ondt var det uansett like magisk og beundret den gang som det fortsetter å være i dag.