Nordlysets historie: myter og legender

Norrøne myter og legender

Nordlyset har inspirert noen av de mest dramatiske historiene i norrøn mytologi. Vikingene feiret lysene og trodde det var gudene som viste seg på jorden. Andre nordiske kulturer fryktet det. De fortalte skrekkhistorier og utviklet overtroiske ritualer i håp om at de skulle beskytte dem.

Uansett hvilken versjon du liker best, er én ting sikkert og visst: nordlyset ble tildelt stor kraft og betydning av norrøne folkeslag. Enten det var et tegn på noe godt eller noe ondt, var lyset like magisk og respektert som det er i dag.

Helter lyser opp himmelen

Odin var høvdingguden og herren over Åsgard, og var respektert og hyllet av alle vikingene. De trodde Odin valgte seg krigere som døde i strid på jorden, og at de skulle bli med ham til Valhall.

Valkyriene – ridende kvinnelige krigere i rustning med spyd og skjold – fikk i oppgave å føre Odins utvalgte krigere til Valhall. Vikingene trodde nordlyset som lyste opp himmelen var refleksjoner fra valkyrienes rustning på veien fra slagmarken til Odin.

Andre norrøne legender mente at nordlyset var pusten fra modige soldater som døde i kamp. I andre historier trodde de at nordlyset var Bifrost – broen som knyttet sammen Åsgard og Midgard, som tok krigerne til sitt endelige hvilested i Valhall.

Fare i lyset?

For samene fortalte ikke nordlyset historier om heltemot og tapperhet. Det var noe de skulle frykte og respektere. Synet av nordlyset ble ansett som et tegn på noe ondt.

De trodde det var de dødes sjeler og at man ikke måtte snakke om nordlyset. Det var også farlig å erte lyset ved å vinke, plystre eller synge under det, da det ville gjøre lyset bevisst på at du var der.

De trodde at lyset ville komme ned og bære deg opp til himmels, eller til og med kappe av deg hodet hvis det oppdaget deg! Fortsatt holder mange samer seg innendørs når nordlyset lyser opp himmelen, bare sånn for sikkerhets skyld.

Mytiske ildrever

I Finland er nordlyset kjent som «revontulet», som direkte oversatt betyr «ildrev». Navnet kommer fra den hyggelige myten om at polarreven var ansvarlig for å skape nordlyset. De løp så raskt over himmelen at de store, bustete halene skapte gnister som lyste opp himmelen når de feide over fjellene.

En lignende historie sier at halene deres virvlet snø opp i luften da de løp, og at nordlyset ble skapt da månen lyste på snøen. Dette kunne også forklare hvorfor lyset bare er synlig om vinteren, siden det ikke er snø om sommeren.

Barnelys

I islandsk mytologi trodde de nordlyset kunne gjøre det mindre smertefullt å føde, men at de gravide kvinnene ikke måtte se direkte på lyset da dette ville gjøre barnet skjeløyd.

På Grønland hadde folk en bittersøt tro på at lysene som danset over himmelen var åndene til barn som døde under fødselen, mens i Norge trodde de at nordlyset var sjelene til gamle jomfruer som vinket ned til folk på bakken.

Nordamerikanske myter og legender

Mange av historiene om nordlyset i nordamerikanske kulturer oppsto fra troen om at det var sjelen til avdøde forfedre.

Noen trodde også at lysene var sjelen til dyrene de hadde jaktet og drept. Men ikke alle nord-amerikanske var like positive overfor nordlyset.

Livets sirkel

Noen urbefolkninger i Amerika fortalte historier om at nordlyset var lyktene til ånder som skulle lede sjelene til de nylig avdøde gjennom mørket og inn i et land av lys og overflod. De trodde nordlyset laget en plystrelyd for å få kontakt med menneskene på jorden, og at menneskene skulle svare ved å hviske.

Eskimostammer trodde de kunne kalle på nordlyset for å kommunisere med døde slektninger. Cree-indianere hadde en sterk tro på «livets sirkel». De trodde også at lysene var en måte å kommunisere med forfedrene på, og at når hundene bjeffet mot lyset var det fordi de kjente igjen de gamle vennene sine.

I Canada og nord i Michigan trodde Algonquin-stammer at jordens skaper, Nanabozho, flyttet langt mot nord. Her tente han et stort bål for å fortelle folket sitt at fortsatt tenkte på dem, selv om han var langt borte. Og nordlyset var en refleksjon av dette bålet.

Menominee-indianerne i Wisconsin trodde de så vennlige kjemper som fisket om natten, og at lysene kom fra lyktene deres da de fisket.

Inuittene nord på Grønland trodde at lysene var åndene til de døde som lekte himmelske leker med en hvalross-skalle, mens andre lokale inuittsamfunn trodde at hvalrossene lekte med en menneskeskalle.

Et tegn på død

Men det var ikke alle kulturene i Nord-Amerika som fant trøst i nordlyset, og mange trodde det var et tegn på noe ondt.

Indianerstammer fra «Great Planes»-regionen trodde at lyset var en refleksjon av store branner som ikke ble startet av en kjærlig skaper. Det var refleksjoner av store flammer under enorme bålpanner, tent av nordlige stammer for å steke fiendene deres.

I Wisconsin trodde Meskwaki-indianerne at nordlyset var de hvileløse sjelene til falne fiender som forsøkte å reise seg igjen for å ta hevn, og at det var et tegn på pest og krig. Andre inuittsamfunn i Alaska fryktet også lysene, og gikk med kniv for å beskytte seg mot de onde åndene i nordlyset.

• 
• 
Bilde: Stian Klo

Europeiske myter og legender

Selv om nordlyset oftest oppstår og er på sitt sterkeste i nordlysovalen over den nordlige polarsirkelen, kan de også oppstå lenger sør hvis det oppstår stor solaktivitet.

Gjennom historien har nordlyset blitt sett flere ganger i Europa, og det har vært opphav til mange myter og historier.

Tegn på blodsutgytelse

Når nordlyset oppstår lenger sør i Europa, får det som regel en dyp, rød farge. Dette forklarer hvorfor mange på det europeiske kontinentet så på disse dansende, røde linjene som et ondt tegn, og et forvarsel på krig eller annen fare.

For eksempel ble det kaos i hele Frankrike da den franske revolusjonen startet sent på 1700-tallet. I ukene før monarkiet falt, kunne man se et sterkt, rødt nordlys over himmelen i England og Skottland, og lokalbefolkningen fortalte at de hørte enorme hærskarer kjempe i himmelen. Folk som så dette, ble redde for at dette var et tegn på kommende krig og død.

Selv om skottene ga nordlyset det lystige navnet «Merry Dancers» – glade dansere – viste danserne falne engler eller himmelkrigere som var med i et storslått slag. I Hebridene var det vanlig å se blodstein – en vakker grønn heliotrop-stein med røde flekker. Skottene trodde disse røde flekkene var bloddråper som falt fra himmelen og ned på steinene når de glade danserne kjempet.

Et varsel om noe godt

Men det var ikke alle som trodde nordlyset var et tegn på uhell og fare. I Estland trodde de nordlyset var en vakker slede som tok gjester til en spektakulær bryllupsfeiring i himmelen.

Og i gresk-romersk mytologi var Aurora personifiseringen av morgengry, og søsteren til solen og månen. Antikkens grekere og romere trodde at Aurora reiste over himmelen i vognen sin hver dag for å varsle broren og søsteren sin om at en ny dag var på vei. Og når vi ser nordlyset danse over himmelen, er det lett å forstå hvor disse historiene kom fra.

Ville ideer

Ofte ble lysene forklart av historier om dyr og natur. Noen snakket om at nordlyset oppsto når hvaler lekte sammen, mens danskene trodde at lysene ble forårsaket av svaner som konkurrerte om hvem som kunne fly lenger nord. Ifølge en legende satte noen av svanene seg fast i isen, og i et forsøk på å rømme, slo de med vingene og kastet lys over himmelen.

Svenske fiskere gledet seg til å se nordlyset, da de trodde lyset var refleksjoner av enorme sildestimer som svømte i nærheten. For dem var synet av nordlyset et tegn på lykke, og et løfte om en stor fangst.