
Forskning, innovasjon og teknologi
Verden er på vei inn i en ny æra – med reiseliv drevet av bærekraft. Her setter Hurtigruten nye standarder for hele næringen. Hurtigruten har som mål å operere helt utslippsfritt.
Når vi introduserer verdens første hybriddrevne cruiseskip tar vi et stort skritt i riktig retning.
Innovasjon for å bekjempe klimaendringer
Det er mer enn 300 cruiseskip i verden. Daglige utslipp fra ett enkelt cruiseskip kan tilsvare en million biler. Gjennom 125 år har ansatte i Hurtigruten sett klimaendringene mens de skjer, fra dag til dag. Slik kan det ikke fortsette.
Innovasjon for å bekjempe klimaendringer
Hurtigrutens revolusjonerende hybridskip er selve ryggraden til det som vil bli verdens grønneste flåte. Skipene er oppkalt etter legender fra polarekspedisjonene. Det er ingen tilfeldighet. Våre røtter stammer fra de store polarheltene, og vi har utforsket noen av verdens mest spektakulære og krevende farvann siden 1893.
Teknologi og innovasjon har hjulpet oss å overvinne hindringer vi har møtt på veien. Nå står vi overfor en annen enorm utfordring som må overvinnes: Klimaendringene. Vår løsning er ny teknologi og innovasjon.
De nye skipene våre utstyrt med store batteripakker for å redusere utslippene betydelig. I tillegg er skipene fullpakket med toppmoderne grønn teknologi, miljøvennlige løsninger og forbedret skrog- og baugdesign.
Samarbeid, forskning og miljøovervåking
Hurtigruten samarbeider med en rekke teknologiselskaper, forsknings- og teknologimiljøer og andre aktører for å skape mer miljøvennlige reiser. Sammen med alt fra globale giganter til lokale startups, er Hurtigruten fast bestemt på å sette en ny standard innen reiselivet og flytte grenser for det andre trodde var mulig – fra grønn teknologi til små og store prosjekter.
Når vi bygger verdens mest avanserte ekspedisjonscruise, skjer det sammen med en rekke samarbeidspartnere. MS Roald Amundsen og MS Fridtjof Nansen er over 80 prosent norskbygd. Et annet eksempel er den norske oppstartsbedriften Blueye Robotics. Samarbeidet med Hurtigruten gjør at vi kan ta i bruk undervannsdroner på våre skip – og bokstavelig talt åpne en ny horisont for gjestene våre.
Hurtigruten har en lang historie med å delta i programmer for å overvåke og analysere vann og områder vi opererer i. Vi er involvert i flere forskningsprosjekter, som registrering av isbjørn på Svalbard, oljeovervåkning, vannprøver og registrering av sjøvannstemperaturen langs norskekysten og forskning på Antarktis.
Hurtigruten har siden 1932 målt sjøtemperatur, saltnivå og algevekst som en del av et samarbeid med Norsk Havforskningsinstitutt og Norsk Institutt for vannforskning. For 80 år siden kastet vi en bøtte over bord for å samle prøver som vi tok med oss hjem. Nå samler vi presise vannmålinger ved hjelp av det avanserte sensorsystemet Ferrybox. Dataene som samles inn av Ferrybox overføres via satellitt til NIVA, og brukes av forskere til å overvåke naturlig variasjon i havet og menneskets påvirkning på havet, inkludert klimaendringer.
Ocean Visuals er et system som er installert ombord på MS Trollfjord. Med det avanserte laserutstyret overvåker vi kontinuerlig havet for oljesøl. MS Trollfjord og MS Midnatsol har hittil gjort 5 millioner målinger, og har funnet mer enn 40 tilfeller av oljesøl og to lekkasjer fra installasjoner på land. Kystverket blir straks kontaktet hvis vi oppdager olje. All data fra Ocean Visuals er samlet og lagret åpent slik at alle kan analysere og forske på dette.
Vi jobber for å styrke områdene vi besøker ved å bidra til lokal forskning. For eksempel deltar vi i Norsk Polarinstitutts prosjekt for registrering av marine pattedyr i Arktis (Marine Mammal Sightings Data Base) på Svalbard. Dataene øker forståelsen vår av dyrenes omgivelser og sesongvariasjonsmønstre.
Utbygging av landstrøm
Hurtigruten har i flere år vært en pådriver for utbygging av landstrøm. Når skipene våre kobles til landstrømanlegg, reduseres utslippene til null. Vi tilpasser hele Kystruten-flåten vår for landstrøm i 2018 og 2019. Landbasert elektrisitet har enorme positive effekter for lokalsamfunnene. Å bruke landstrøm i Bergen vil alene redusere NOx-utslippene våre med 2,5 tonn, og CO2-utslippene våre med 150 tonn per skip hvert år.
Kombinasjonen av batteripakker og landstrøm vil redusere CO2-utslippene ytterligere.
Grønnere hav
Skipene våre produserer eget ferskvann gjennom desinfiserings- og rensingsteknologi om bord. Vi gjenbruker varmen fra motorer og eksosanlegg for å varme opp varmtvannstankene om bord. Slik sparer vi strøm tilsvarende forbruket til 6700 norske husholdninger per år. Som en del av våre tiltak på bærekraft- og avfallshåndtering, har vi også implementert ny teknologi som reduserer matsvinn.
Skipene våre har avanserte renseanlegg. Vi har vært pådrivere for å utvikle nullutslippssoner og strengere retningslinjer for utslipp i havet, for eksempel langs norskekysten. I stedet for å vente på reguleringer, har Hurtigruten innført egne, strenge regler - for eksempel er et forbud mot utslipp av matavfall, gråvann, lensevann og svartvann i Hjørundfjorden, Geirangerfjorden/Storfjorden og Lyngenfjorden.
Forbud mot tungolje
Skipstrafikken i Arktis øker, det samme gjør utslippene. Stikk i strid med all fornuft, er det lov å operere på billig, forurensende tungolje i noen av verdens mest sårbare farvann – for eksempel langs norskekysten nord for Stad.
Sammen med ledende miljøorganisasjoner som Clean Arctic Alliance og European Climate Foundation, har Hurtigruten startet en kampanje for å få til et internasjonalt forbud mot bruk av billig, forurensende tungolje i hele Arktis, og langs hele norskekysten. Etter å ha seilt i disse havområdene i 125 år ser vi ingen andre muligheter. Det gir ingen mening å skape mer forurensning og øke risikoen for utslipp og ødeleggelser i områder som trenger mindre.
Hvis du er en av våre konkurrenter, inviterer vi deg til - klikk her - å undertegne Arctic Commitment, og delta i kampen for å gjøre bruk av tungolje i arktiske vann ulovlig.