Knølhval

Forsker på knølhval i Antarktis og engasjerer gjester på ekspedisjonscruise

Forskere fra Universidad de los Andes blir med på Hurtigrutens førsteklasses ekspedisjonsskip, MS Fram. Her skal de inspirere gjestene til å aktivt delta i forskningsobservasjoner for å forbedre kunnskapen vår om denne omreisende hvalarten.

Under migrasjonen beveger knølhvalen seg opptil 8000 kilometer hver vei. Den har faktisk en av de lengste sesongmessige migrasjonene av alle pattedyr. Noen overvintrer og yngler i det tropiske farvannet utenfor Colombias Stillehavskyst, før de svømmer sørover til fôringsplassene rundt Antarktishalvøya for å spise krill. Til tross for at det er mulig å spore migrasjonen deres over disse store avstandene, er kunnskapen vår om atferden og bestandsstrukturen til hvalene i Antarktis begrenset.

Men mens forskerne jobber med å få en bedre forståelse for statusen til disse praktfulle hvalene, gjør klimaendringer at havmiljøet deres rundt den vestlige delen av Antarktishalvøya endrer seg. Dette kan endre distribusjonen og mengden av krill – hvalenes hovedmat – som i sin tur kan påvirke matsøkingsstrategiene deres, og til og med migrasjonsmønstrene. Det er et kappløp mot tiden for å forstå atferden deres nå, før den blir endret for alltid.

Identifiserer hvalarter ved hjelp av Hurtigrutens gjester

Forskerne fra Universidad de los Andes i Colombia trengte å komme i nærmere kontakt med disse majestetiske pattedyrene for å lære mer. Ved å bli med på et av Hurtigrutens ekspedisjonsskip, kunne de reise til fôringsplassene ved Antarktis og være der i utvidede perioder. Samtidig kunne de få hjelp av gjestene til å observere og dokumentere funnene.

I tillegg til visuelle observasjoner og fotoidentifisering, bruker forskerne en spesiell «fjernbiopsi»-rifle, som skyter en liten pil inn i huden på knølhval og andre hvalarter, som delfiner. Disse harmløse pilene tar en liten prøve av huden, før de faller ut og flyter opp til overflaten, der forskerne kan hente dem igjen. Så lager forskerne en profil for hvert dyrs DNA, slik at de kan bygge et bedre bilde av hvilke andre individer de slekter til og hvor de ellers beveger seg.

Perfekt for Hurtigruten

Forskerne bruker også eDNA for å spore marine pattedyr. eDNA står for Environmental DNA (miljø-DNA), og her samler man inn vannprøver der man vet hvalene nylig har vært, for å fange opp mikroskopiske spor fra kroppene deres, som hudceller. Dette er en ideell aktivitet for Hurtigrutens gjester, som kan delta aktivt mens de holder utkikk etter hval fra en mindre båt. Senere kan forskerne analysere prøvene i vitenskapssenteret om bord på MS Fram, for å finne DNA fra hvalene og andre skapninger. De deler funnene sine med gjestene, og beriker dermed opplevelsen for alle som deltar.

Ved hjelp av forskjellige teknikker kan både gjester og forskere bidra. Gjestene får også en «tett på-opplevelse» når de får se hvordan DNA trekkes ut fra hudbiopsien som de selv hjalp til med å innhente – akkurat som forskerne gjør på laboratoriet. Disse DNA-uttrekkene blir senere brukt i videre analyser. I tillegg kan observatørene samle inn data om hvalenes utbredelse, sammenligne bilder, i tillegg til å registrere miljødata fra skipet når været ikke er egnet til å utføre undersøkelser med småbåter.

Hurtigruten Foundation har støttet forskernes arbeid ved å tilby dem lugarer og fasiliteter om bord på MS Fram, verdifull hjelp fra besetningen på to ekspedisjonscruise, og økonomisk støtte på 75 000 kroner til å kjøpe inn nødvendig utstyr og materialer.

Funn som gir verdi på lang sikt

Ved å sammenligne fotografier og DNA-profiler på forskjellige knølhvaler tatt i Antarktis, med fotografier tatt i de tropiske yngleområdene, forbedrer forskerne kunnskapen vår om atferden til disse majestetiske hvalene. På den måten får vi en bedre forståelse for kompleksiteten til koblingene mellom hvalene på disse stedene.

De har allerede vist at knølhval utenfor den vestlige delen av Antarktishalvøya er svært forskjellige genetisk sett, og nå får vi enda bedre kunnskap om de forskjellige bestandstrukturene og det genetiske mangfoldet. Dette er en del av en felles innsats for å forske på knølhval rundt både den vestlige delen av Antarktishalvøya og de tropiske yngleområdene over det neste tiåret, for å sette søkelys på mønstre som kobler klimaendringer og oseanografiske forhold med bevegelsen til hvalene.

Hvor kan jeg lære mer?

Du kan lese mer om hvordan ikke-forskere kan bidra til å spore hval i Happywhale.

Hvis du vil lese mer om Hurtigrutens ekspedisjonscruise til Antarktis, finner du det her.

Du kan følge med på arbeidet til forskerne på bloggen deres.