Det var antikkens grekere som først hadde ideen om Antarktis. De kjente til Arktis – kalt Arktos – som betød «bjørnen», fra stjernebildet Storebjørn, og besluttet at for at verden skulle være i balanse måtte det være en lignende kald landmasse i sør som var det samme, men motsatt av bjørnen, “Ant-Arktos”.

Oppdagelsen av det sagnomsuste frosne kontinentet

Det er 1820, og kappløpet om å finne det mytiske sørlige kontinentet er i gang. Hvem vil bli den første til å oppdage det? Det som følger er en historie om menneskelig anstrengelse, utholdenhet, besluttsomhet og viljen til å lykkes der andre har kommet til kort.

For å fortelle hele historien, må vi lenger tilbake i tid enn til 1820. Faktisk må vi helt tilbake til antikkens Hellas. De lærde grekerne var blant de første til å foreslå at det kunne finnes et nokså stort sørlig kontinent. Aristoteles hevdet at symmetrien til en sfære betød at jordas nordlige region måtte være balansert av en lik sørlig region. Dette teoretiske landområdet ble gitt det vage navnet Antarktos, som betød ‘motsatt av Arktos’.

Vi spoler frem til epoken for europeiske oppdagelsesreisende på 1400-tallet. Det imaginære landområdet ble tegnet opp på kart og merket ‘Terra Australis Incognita’ – Det ukjente landet i sør. I noe tid ble Antarktis avfeid som virkelighet, selv om tanken på dette mytiske stedet egget fantasien til mange oppdagelsesreisende. Disse fantasiene ville imidlertid bli virkelighet.

Polarsirkelen krysses

I 1773 krysset James Cook og hans mannskap den sørlige polarsirkel for første gang. Han oppdaget isolerte øyer, men fant ikke noe kontinent. Lite visste han om at de kun hadde vært 128 km fra kysten av Antarktis på denne reisen. Cook erklærte “Jeg tør påstå at intet menneske noen gang vil våge seg lenger sør enn jeg har gjort, og at landområdene som kanskje finnes mot sør aldri vil bli utforsket.” Det tok ikke mer enn 48 år til han ble motbevist.

Land i sikte!

Den 27. januar 1820 krysset en russisk ekspedisjon ledet av Bellingshausen den sørlige polarsirkel, da for andre gang i historien. Dagen etter ble han den første oppdagelsesreisende til å se det ukjente kontinentet – en ære som ble fratatt ham på grunn av en feilaktig oversettelse av dagboken hans. Kun ett år senere, ble polfarer og selfanger John Davis den første som satte fot på Antarktis. Det ble endelig bevist at det syvende kontinentet fantes.

Epoken med heroiske oppdagelsesreiser til Antarktis

Fokuset skiftet raskt til det uunngåelige spørsmålet om hvilket land og hvilken polfarer som ville ta æren av å være den første til å nå Sydpolen. Den britiske polfareren Robert Falcon Scott seilte fra England i 1901, og forsøkte å nå Sydpolen i 1902. Det viste seg umulig å vinne over de tøffe forholdene, og Scott og teamet hans måtte trekke seg tilbake ved 82°17’S.

Engelsk-irske Ernest Henry Shackleton hadde vært en del av Scotts ekspedisjon, og hadde så vidt overlevd. Han var imidlertid bestemt på å forsøke på nytt. I 1908 var han den første til å ta ruten opp til Antarktisplatået. Han kom da innenfor 180 km fra Sydpolen før han ble tvunget til å returnere.

• 
• 
• 

Bilde: Chelsea Claus og Andreas Kalvig Anderson

Kappløpet mot målstreken

To ekspedisjoner fulgte snart i 1910. Norske Roald Amundsen ledet den ene, og Robert Falcon Scott den andre. På dette tidspunktet var Amundsen en veteran i arktiske ekspedisjoner, og hadde vært den første til å krysse hele Nordvestpassasjen med skip fra 1903 til 1906. Denne erfaringen ble avgjørende, og han og teamet hans klarte å oppnå det ingen andre hadde klart før dem.

Den 14. desember 1911, 99 dager og 1400 nautiske mil etter avreisen, reiste Roald Amundsen det norske flagget på Sydpolen. Robert Falcon Scott ankom 33 dager senere. Hans smerte kunne leses i dagboken “Det verste har skjedd […] Må gi slipp på alle dagdrømmene […] Gode Gud! Dette er et forferdelig sted». Tragisk nok kom verken han eller mannskapet tilbake med livet i behold.

Enighet om fred

I de kommende årene gjorde flere land krav på rettighetene til Antarktis, og forhandlinger mellom Storbritannia, Australia, New Zealand, Frankrike, Norge, Chile, Argentina og USA startet i 1948. For å forhindre en konflikt i regionen, signerte 12 land Antarktistraktaten i 1959.

Traktaten setter Antarktis til side som et fredelig naturreservat viet vitenskapelig forskning, med et forbud mot militær aktivitet på kontinentet. Traktaten var den første våpenkontrollavtalen som ble gjort under Den kalde krigen. Antarktis er den dag i dag et sted for vitenskapelig forskning og en destinasjon for spesielt eventyrlystne reisende.