Antarktis – vanlige spørsmål og svar

Det sørligste kontinentet i verden, Antarktis, ligger ved og rundt Sydpolen, omgitt av Sørishavet. Nesten hele Antarktis ligger sør for den sørlige polarsirkel på den sørlige halvkule, noe som betyr at temperaturen er under null mesteparten av året.

Det nærmeste nabokontinentet til Antarktis er Sør-Amerika, og det nærmeste området er delt av Chile og Argentina. En del av Antarktis, kalt Antarktishalvøya, strekker seg nord for den sørlige polarsirkel. Herfra er det rundt 965 kilometer til den sørligste tuppen av Sør-Amerika, Tierra del Fuego.

Bortsett fra Sør-Amerika, er Falklandsøyene, Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene de andre naboene til Antarktis. Andre naboland er Australia, hvor Tasmania er den nærmeste delen, og Sørøya på New Zealand, som offisielt heter Te Waipounamu.

Det er ingen land som per i dag eier Antarktis. Det er derimot flere land som har gjort krav på deler av kontinentet. Norge er et av disse landene, som har gjort krav på Peter I Øy og Dronning Mauds Land, som utgjør en sjettedel av Antarktis. Norge mener også å ha krav på Sydpolen, som Roald Amundsen var den første til å nå 14. desember 1911.

1. desember 1959 ble Antarktistraktaten signert av tolv stater som hadde aktivitet i Antarktis i 1957 og 1958 – en internasjonal avtale om is- og landområdene sør for 60 grader sørlig bredde. Hovedformålet med traktaten var å sikre at Antarktis bare skal brukes til fredelige formål, vitenskapelig forskning og internasjonalt samarbeide, og ikke være en arena for internasjonale uoverensstemmelser.

I dag har totalt 45 land undertegnet traktaten.

Rundt 98 % av Antarktis er dekket av en iskappe med gjennomsnittstykkelse på minst 2,1 kilometer, men på det tykkeste kan den være opptil 6 kilometer tykk. Kontinentet inneholder ca. 90 % av jordens ferskvannsis og ca. 70 % av det totale ferskvannet på jorden.

På grunn av klimaendringer reduseres innlandsisen på Antarktis årlig. Forskere anslår at om all innlandsisen skulle smelte, vil havnivået globalt stige med nesten 61 meter. Det er derimot lite trolig at det noen gang vil skje, da gjennomsnittstemperaturen på kontinentet er minus 37 grader.

Rundt 70 % av alt ferskvann på jorda finnes i Antarktis, hvor det er frosset inn i den enorme innlandsisen. Det er omtrent 90 % av jordas totale ferskvannsis.

Den enorme innlandsisen dekker rundt 13,7 millioner kvadratkilometer, og har en gjennomsnittlig tykkelse på 2,5 kilometer.

Det er ingen mennesker som bor permanent i Antarktis. I løpet av den korte sommerperioden er det rundt 4000 forskere som oppholder seg i Antarktis. Dette antallet synker til rundt 1000 om vinteren.

Det er mange permanente forskningsstasjoner i Antarktis, og noen av dem er i kontinuerlig drift året rundt. De som jobber på disse stasjonene er der i hovedsak om sommeren, før de returnerer til hjemlandet sitt etter sesongen. Selv om noen av dem blir værende gjennom vinteren, og noen ganger gjennom to eller tre vintre på rad, er det ingen som bor permanent i Antarktis.

Den største forskerbasen i Antarktis er McMurdo Station som huser rundt 1000 personer om sommeren. Dette antallet synker til rundt 200 om vinteren.

Det er faktisk noen kvinner som har født på noen av forskerbasene i Antarktis. Minst 11 barn har blitt født her, til foreldre fra Argentina og Chile. De ble innbyggere av sine respektive land fremfor Antarktis, og dro derfra kort tid etter fødsel.

Navnet Antarktis er en latinsk versjon av det greske ordet Antarktiké, som betyr «motsatt av Arktis».

Navnet Arktis, derimot, kommer fra det greske Arktos, som betyr bjørn. Grunnen til det, er at stjernebildene som grekerne ga navn Store bjørn og Lille bjørn ligger nær himmelens nordpol, og på den måten ble også navnet på dyret knyttet til det nordlige geografiske området.

Antarktis syder av dyreliv. Selv om det er et av verdens minst gjestfrie steder, er dyrelivet her spektakulært.

Jordas aller største dyr, hvalen, kan oppleves her. Blåhval, knølhval, vågehval, spermhval og nebbhval er noen av artene du kan se. Man antar også at verdens største bestand av spekkhogger (en delfinart) holder til rundt Antarktis. I tillegg finnes det mange andre delfinarter. Det finnes mange typer seler, blant annet pelssel, leopardsel, elefantsel og sjøløve.

Den mest vanlige fuglearten i Antarktis er pingvinen, og det finnes hele 18 forskjellige arter av den her. De fleste er migrerende, men keiserpingvin og adeliepingvin blir på kontinentet året rundt og klekker eggene sine blant steinene. Andre fugler som finnes her er albatross, stormfugl, rovmåke, kvalfugl, havhest, lire, måke, terne og storskarv.

En av de største forskjellene mellom Antarktis og Arktis, er dyrene som lever der. Mens pingvinen er karakteristisk i Antarktis, er det ingen pingviner i Arktis. I tillegg er det ingen landpattedyr, reptiler eller amfibier i Antarktis, og derfor heller ingen isbjørn! Faktisk er de eneste virveldyrene på land i Antarktis fuglene som finnes på de subantarktiske øyene – sørgeorgiapiplerke og ferskvannsand.

Lenger ned i næringskjeden finner vi enorme mengder krill, fisk og blekksprut som er næring for det marine økosystemet. Virveldyrene i Antarktis er nesten helt og holdent avhengige av Sørishavet som omgir kontinentet, for næring.

Blant virvelløse dyr i Antarktis finner vi meitemarker og bløtdyr, i tillegg til edderkopper, biller og fluer – selv om disse i hovedsak befinner seg på de varmere subantarktiske øyene. Det er ingen flyvende insekter på det antarktiske kontinentet – kun bitte små rundormer og spretthaler klarer å overleve og fullføre sin livssyklus her.

Arktis er land- og vannområdene som ligger rundt Nordpolen på jordas nordlige halvkule. Det er vanskelig å finne en klar grense for hvor Arktis begynner. Tidligere ble den nordlige polarsirkelen brukt som grense, men det finnes store områder nord for denne grensen med naturforhold som ikke kvalifiserer som arktiske. Tregrensen er en mer riktig grense. Dersom lavlandet i nord ikke har skog, vil landskap og klima ha en arktisk karakter.

Med 13,9 millioner kvadratkilometer landmasse er Antarktis rundt 1,3 ganger større enn Europa og rundt to ganger større enn Australia. Antarktis er det femte største kontinentet i verden, med en nesten 18 000 kilometer lang kystlinje. Rundt 45 % av denne er dekket av brehyller.

I tillegg nesten dobles størrelsen på Antarktis om vinteren. Det er fordi 98 % er dekket av innlandsis som strekker seg ut fra land som brehyller som flyter på vannet i Sørishavet. Når havisen fryser til om vinteren blir disse brehyllene mye større. På det meste er rundt 32 millioner kvadratkilometer av havoverflaten rundt Antarktis frosset til havis. Mye av denne frosne isen smelter i løpet av den antarktiske sommeren, og etterlater kun rundt 4,6 millioner kvadratkilometer av havet frossent.

Antarktis er også et høyt kontinent, med store fjellkjeder. Det høyeste fjellet er Vinson Massif i Ellsworth Mountains som er hele 4892 meter høyt. Noen av fjellene i Antarktis er fullstendig begravet under det kontinentale isdekket.

Teoretisk sett skulle Antarktis ligge i alle tidssoner. Når hurtigruten reiser til Antarktis, seiler vi fra Sør-Amerika og bruker CET (sentraleuropeisk tid) -5 timer. Denne tidsforskjellen gjelder i
den søramerikanske sommersesongen (midten av oktober til
mars).

Argentinske pesos er brukt i Argentina. Amerikanske dollar kan veksles til lokal valuta enten ved banker eller veksle kontorer til den aktuelle dagens valutakurs. Noen butikker tar muligens amerikanske penger, men dette er uvanlig. Du kan også ta ut penger fra minibank med ditt kredittkort og PIN-kode.

Når du besøker Falklandsøyene/Malvinas brukes pund (FIP og GBP). Når du lander i Antarktis tar noen stasjoner kun amerikanske penger. Dersom ansatte på Port Lockroy setter opp en butikk tar de imot
betaling med USD

Med tanke på isolasjonen, er miljøet I Antarktis trolig det mest uberørte naturlige miljøet i verden. Som besøkende har vi noen forpliktelser med dette i tankene, det viktigste og mest generelle er at vi ikke levner noen spor. Antarktis-traktaten og IAATO forbyr mer enn 100 personer å være i land samtidig for å regulere menneskelig ferdsel i Antarktis.
Alle gjester blir instruert i hvordan man skal oppføre seg på land
i Antarktis. Antarktistraktatens anbefaling XVIII-1 og IAATOs retningslinjer er obligatoriske og må følges.

Ifølge IAATO regulering og for å unngå over føring av sykdom til det sårbare økosystemet i Antarktis ber vi våre reisende om å ta med rene klær for å bruke på land. For mer informasjon, se utstyrslisten.

Ja. Sørg for at passet ditt er gyldig i mer enn seks måned er etter at du returnerer til hjem landet ditt. Husk å sjekke om du trenger visum.

Ved et medisinsk nødstilfelle i Antarktis, er den eneste evakueringsmåten å fly mot byen Punta Arenas i Chile da det ikke er noen sykehusfasiliteter i Antarktis. Dette er veldig kostbart og er avhengig av gunstige værforhold. Det er derfor obligatorisk med en omfattende reise-/helseforsikring som også dekker medisinsk evakuering.

IAATO HELSERKLÆRING: For å overholde IAATO og Hurtigruten AS forskrifter, må alle gjester ha fylt ut IAATOs helseerklæring samt ha en helseattest fra legen sin. Du må huske å ta med den utfylte helseerklæringen ombord og levere den til skipslegen. Gjester som ikke har fylt ut helseerklæringen kan bli nektet ombordstigning.