Isbjørner (Nanuq)

Isbjørnene er ekstremt gode jegere, og eksperter i å fange sel og noen ganger hval. De er svært tålmodige og intelligente. De er utmerkede svømmere, og kan svømme i åpent hav i hundrevis av kilometer.

Isbjørnen finnes over hele regionen rundt Nordvestpassasjen, og den beste tiden å se dem på er vanligvis om høsten. Da trekker de mot kystlinjen og venter på at havisen skal sette seg. Isbjørnen er verdens største rovdyr på land, og hannen kan veie opptil 700 kilo og være over tre meter lang.

Narhval (Tuugaalik)

Det er få dyr som er så unike og mystiske som narhvalen. Disse hvalene har opptil tre meter lange «enhjøringhorn», og man vet ikke sikkert hva som er dets funksjon. Om vinteren spiser de hovedsakelig blekksprut og flatfisk på opptil 1500 meters dybde under den tykke pakkisen. Om sommeren beveger de seg nærmere kysten, og da er det lettere å se dem. De beveger seg vanligvis i grupper på fire til tjue.

Beluga (Qilalugaq)

Disse nysgjerrige og lekne skapningene kalles noen ganger «havets kanarifugl», på grunn av de høye pipene, skrikene, klukkingen og plystringen. Belugaen er hvit, og det eneste marine pattedyret i denne fargen. Den tiltrekker seg mange større rovdyr, og på steder der du kan se denne hvalarten er det også sannsynlighet for å se isbjørn og spekkhogger, da de trekkes mot flokkene.

Moskusokse (Umingmak)

Dette er historiske dyr fra det fjerne nord, som stammer fra pleistocen-epoken, og de er unikt egnet for beiting i tundraregionene i Høyarktis. Dyrene migrerte til regionen rundt Nordvestpassasjen for rundt 150 000 år siden, sammen med den nå utdødde mammuten. Disse store langhårete dyrene har karakteristiske krumme horn, og utstråler en stille styrke og besluttsomhet.

Reinsdyr (Tuktu)

Mennesket har vært avhengig av reinsdyret for mat, klær og ly siden steinalderen. Når sommeren nærmer seg, trekker reinsdyrflokkene nordover i en av verdens største stordyrmigrasjoner. De kan bevege seg mer enn 1000 km langs opptråkkede årlige ruter. På slutten av reisen tilbringer de sommeren med å beite gress og planter på den frodige tundraen.

Hvalross (Aiviq)

Dette enorme marine pattedyret er kjent for sin klossete og noen ganger irritable natur, og den utmerker seg på grunn av de enorme hoggtennene. Hvalrossen tilbringer mesteparten av tiden sin på havisen, der den kan jakte på favorittmaten sin, muslinger. I havet er hvalrossene grasiøse og sterke svømmere, men på isen og på land kan de virke ganske klønete og uorganiserte.

Seler (Nattiq)

Selene er et viktig symbol på kulturarven til de som lever i denne regionen. Området kan skryte av en bestand på over to millioner ringsel, og de er en svært viktig del av inuittlivet – spesielt i den tradisjonelle dietten og også til klær. Seler har vært en hovedmatkilde, og selskinn har vært en essensiell del av klær og støvler, i tillegg til å være primær inntektskilde for mange familier.

Grønlandshval (Arviq)

Denne arktiske hvalen er en massiv, mørkfarget bardehval som kan bli hele 20 meter lang og veie opptil 136 tonn, på andreplass etter blåhvalen i kroppsmasse. Den er også et av pattedyrene i verden som lever lengst (150–200 år).

Fugler (tingmiaq)

Regionen har over 100 fuglearter, og nesten alle er trekkfugler. Det er kun ravnen, snøuglen og fjellrypen som tilbringer vinteren her. Andre fuglearter her er dvergsvane, vandrefalk, hvithodehavørn, alke, spurv, trane, ender, fink, gjess, måke, rovmåke, lerke, lom, erle, brokkfugl, snipe, terne og mange andre arktiske arter.