Havets fugler

Matjakt blant bølgene

På åpent hav er det langt mellom hver matbit. Noen områder har mye høyere havproduksjon, og her vokser det masse alger. Mange sjøfugler må fly langt for å finne nok mat til å overleve. De bruker vinden til å gli over bølgene uten å måtte bruke så mye energi selv. Noen sjøfugler har evnen til å lukte et kjemikalie som produseres av alger, en lukt som vanligvis betyr at det finnes mat i nærheten.

Sjøfuglene er på toppen av matkjeden i sjøen og spiser krepsdyr, småfisk og blekksprut. Noen få arter, som pingviner og alker, er dyktige svømmere og kan dykke flere hundre meter under vann. Der kan de være i flere minutter til de fanger byttet sitt.

• 
• 
• 
• 
• 
Bilde: Dr. John W. Chardine

Ingenting å drikke til sjøs

Alt som lever, trenger vann. Problemet med havet er at alt er saltvann. Sjøfugler har utviklet en spesiell kjertel, kalt saltkjertelen, som fjerner saltet fra blodet deres. Kjertelen ligger ved toppen av hodet, rett under huden. En svært saltholdig væske siver ut av kjertelen og nedover nebbet eller nesen på sjøfuglen. Hvis de har sjansen, spiser pingvinene snø for å få i seg ferskt vann. Vi har til og med sett små pingvinunger fange snøflak som faller ned fra himmelen – et magisk syn!

Livets sirkel

Siden det ikke er mulig å bygge reder på havet, kommer sjøfuglene til land for å hekke. De fleste av dem hekker sammen i tettpakkede kolonier på bakken eller klipper. Kolonier finner du ofte på øyer eller isolerte kystlinjer, steder der det ikke er noen rovpattedyr. Mange sjøfugler er så flyvedyktige at de gjerne har koloniene sine langt unna matstedene.

Sjøfugler legger vanligvis bare ett egg i året. Dette er fordi foreldrene ikke klarer å ta med nok mat fra de lange turene på havet til å mate mer enn én fugleunge. Noen arter lever nærmere matstedene, og kan dermed fostre opp flere unger.

Mange sjøfugler vender tilbake til nøyaktig samme sted i kolonien, der de gjerne har samme partner som de hadde året før. Å returnere til det samme stedet er en av måtene de finner hverandre på. Sjøfuglene lever lenge, og albatrosser kan for eksempel bli over 60 år. Derfor har de ofte samme partner i flere år til én av dem dør. Det forekommer også «skilsmisser», der fuglene går fra hverandre og finner nye partnere.

En hjelpende hånd i sjøfuglenes kamp om å overleve

Det er store bekymringer knyttet til hvordan vi kan sørge for å bevare sjøfuglbestandene. Et av problemene er flytende plast som sugerør og lightere, som sjøfugler forveksler med mat og gir til ungene sine. Plasten tar opp plass i magen til ungene, og etter hvert dør de.

Vi i Hurtigruten er veldig klare over dette problemet, og vi har fjernet engangsplast fra skipene våre.

Innførte rotter skaper store problemer i sjøfuglkolonier ved å spise egg og fugleunger. Programmer for rottefjerning har hjulpet kolonier med å komme seg på beina igjen. Oljeforurensing, klimaendring og kystutvikling er andre store problemer for sjøfuglene. Målet for bevaringen er å fremme sunne bestander og å unngå at arter dør ut, som geirfuglen på 1800-tallet.

Hvis du vil se mange ulike sjøfugler og få vite mer om dem, er det beste du kan gjøre å dra på et ekspedisjonscruise med oss og lytte til ekspertene i ekspedisjonsteamet om bord på skipet. De kan peke ut de ulike artene for deg, og på slutten av cruiset vil du kunne identifisere dem selv. Når du forstår hvor mye kløkt og ferdigheter disse fuglene trenger for å overleve på havet, vil du få enda større respekt for dem.